we need to get all three of that crap

I'll never find anyone to replace you.

2012-02-08T17:26:00.000+01:00

Jeg var tolv år gammel første gangen jeg hørte musikk for første gang. Jeg satt i bilen, i framsetet, og jeg hørte på en av de mest oppskrytte sangene, men jeg husker det så inderlig godt, den tanken, den fantastiske varmen i brystet. «Så fantastisk denne sangen er.»

Noen få måneder senere satt jeg på rommet mitt. Jeg hadde akkurat fylt 13 og kjøpt en blå cd til meg selv, og jeg hørte på den. Skippet sanger jeg ikke likte - og det var mange av dem, før jeg møtte spor 11. Spor 11. Jeg vet ikke hva den heter, for jeg blir så sjokkert, hypnotisert, så helt med at jeg ikke engang klarte å sjekke. Jeg hadde aldri hørt en sånn sang før. Jeg visste ikke at sånne sanger fantes. Tårene pipler fram mens jeg hører, hva er det den gjør, hvordan kan musikk gjøre noe sånt med meg?

Etterpå sendte jeg sms til Fredrik og fortalte hvor fantastisk vakker den sangen er.
«Den er nydelig,» svarte han bare.

Jeg var 13 da jeg hørte favorittsangen min. Sangen som de siste seks årene har definert meg, hjulpet meg, støttet meg, tørket tårene mine, sunget meg i søvn, fått meg til å se klarere, tenke, føle, være. Ingen sang har noensinne gjort så mye for meg. Ingen sang har noensinne truffet meg hardere.

Det er så vanskelig å forstå at den sangen betyr så mye for andre også. Det er direkte vondt å tenke på.

For ingen sang kan måle seg eller komme i nærheten alle følelsene jeg får.
Den er meg, og jeg er den.

"E DET LOV Å HA OSTEN PÅ DENNE MÅTEN?"

2012-02-06T23:17:00.001+01:00

altså denne sangen er så fab

"KOFFØR E DUSSÅ HØG?!?!??!?!"
"...jeg står på en stol."

Jeg føler det ikke har vært nok usjarmerende bilder på denne bloggen, så værsågod. Jeg var i Bergen i helga for å feire bursdagen til Pernille, og det var tog i sju timer og vin og øl og Hotel Cæsar og Undercover Boss Norge og dansing på skuldre til Sexy Bitch og kjefting på vegetarianere og i det store og det hele

var det fint

6.

2012-01-22T02:15:00.000+01:00

saknad kan man lära sig att leva med ibland

2012-01-20T15:51:00.001+01:00

Det verste jeg vet her i verden er å fryse.
(Sånn sett bortifra det at håret mitt er en eneste jævla stor floke som må grees ut på søndager og at det er like ille igjen på onsdag, savn, gnissing, Marit Larsen/Elvira Nikolaisen/alle kvinnelige artister som ikke har melodi i musikken bare åh-så-fin-stemme-jeg-har-men-egentlig-ikke, folk som biter negler og knapper. Jeg hater knapper.)

Jeg hater å fryse. Jeg hater å se folk som fryser. Jeg hater hvordan huden min reagerer på kulde og jeg hater at ørene mine ikke takler det og prøver å krympe de fattige 6 mm jeg har i øreflippene.

Men jeg elsker å se på snøen. Jeg elsker hvordan solen treffer det hvite og nesten blender oss, jeg elsker å late som om jeg er i Narnia. Jeg elsker å gå ut og sette meg under varmeovnen pappa kjøpte til meg fordi jeg er så fuckings bortskjemt og ta en røyk og drikke kaffe før jeg skynder meg inn og tenner opp i peisen.

Og jeg elsker å tenke på da vi gikk rundt i Oslo i 20 minus og hylte fordi det var så kaldt, tok bilder av snøengler foran slottet, og jeg husker hvordan du så ut, med røde kinn og rosa lepper og en sløyfe på toppen av det røde, lange håret. Og da er nesten helt ok å fryse, fordi det minner meg om deg.

5.

2012-01-05T23:21:00.000+01:00

jeg skal ikke engang prøve å forklare hva slags følelser denne sangen gir meg.

4.

2011-12-30T19:49:00.000+01:00

I 2011 leste jeg en del bøker, og en av de var kanskje den vakreste boken jeg noensinne har lest. Den minnet meg på at selv om noen dager er så jævlige at jeg vil legge meg ned og sove i 10 år, så har jeg de fineste tingene i livet som jeg aldri må gi slipp på.

Jeg kan fokusere på 22. juli og de påfølgende dagene, men jeg kan også huske kaféturer, tissing bak busker og verdens beste klemmer. Jeg kan bli irritert av hvordan enkelte mennesker reagerte, men jeg kan også se for meg ansiktet hennes hvis hun hadde sett det selv. Jeg kan analysere hver eneste bit av vennskapet vårt og lure på om jeg virkelig var en god venn - eller så kan jeg tenke på den fineste drømmen der vi satt på brygga og plasket med beina i vannet og kjederøyket mens vi så solen gå ned uten å si et ord.

Jeg kan gråte av å tenke på at hun er borte, men jeg kan også huske og verdsette henne for alt det er verdt.

For selv om 2011 kan være det året da tremenningen min tok selvmord, morfaren min døde og bestevenninnen min ble drept, da jeg falt fra skolen igjen og var syk hele tiden, så er det ikke det. 2011 er året hvor jeg fylte 18, drakk øl og spiste jordbær og så Bernhoft på Kongescenen på Slottsfjell. 2011 er året da jeg ikke klarte å sove på bussen hjem fra Göteborg fordi jeg hadde så vondt i magen av å ha ledd så mye, fikk fregner og lå i hagen med sjelefred og hørte på Stone Temple Pilots. I 2011 tisset jeg bak busker i en park, lå på gulvet og lo så jeg gråt sammen med Kristine, i 2011 så jeg Kvelertak 7 ganger og hadde julestemning, og om det er noen ting jeg absolutt må huske så er det den stemmen i øret som sa "jeg er glad i deg", og det at jeg gikk ut av dørene hos psykologen i den viten om at i 2012 trenger jeg ikke komme tilbake.

2011 er året som var drit og samtidig fantastisk. I 2011 ble jeg mer av meg, jeg ble friere og jeg ble kjent med de fineste og beste menneskene. Jeg oppdaget ny musikk, jeg ble inspirert og jeg ble mer var på å fortelle alle rundt meg hvor glad jeg er i dem. For det er jeg, jeg er så inderlig glad i dere alle.

SKAMBANKT @ ONLY1, KLEPP 17/12-11

2011-12-19T16:27:00.002+01:00

Hvis jeg kunne hadde jeg valgt bort omtrent 90% av årets konserter hvis det var det som hadde vært nødvendig for å kunne dra på denne. Det har vært mye bra i år, og det har vært mye drit, og generelt har vel hele året vært ganske drit, men det kan vi komme tilbake til senere.

Men på Skambankt på lørdag var det helt forjævlig fuckings fantastisk. De er den tingen i livet mitt jeg glemte jeg hadde, og omtrent 20 sekunder inn i konserten innså jeg nøyaktig hvor mye jeg har savnet de. For det er ingen ord som kan beskrive hvor bra de er, og hvordan de får meg til å føle. Med hånden på hjertet kan jeg si at av alle 19 konserter var dette den beste. Spesielt Fritt Fall, Nok Et Offer, Tyster, Me Sa Nei, Stormkast og en underlig, men fin, allsang-versjon av Alarm og egentlig alle sangene de spilte. Det var i bunn og grunn skikkelig, skikkelig fest.

Siden kunne jeg vel lagt ut om internhumor og brus og Tiny Wings, men jeg skal heller se sesongfinalen av Misfits og sove.

I'm your pain when you can't feel

2011-12-07T10:07:00.000+01:00

Jeg har tidligere prøvd å skrive om hvor mye jeg faens elsker Metallica, men har kommet fram til at det går bare ikke. Det er det første bandet jeg elsket, det eneste bandet som kan få meg til å tute bare av å få tak i billetter til konsertene deres, de har vært i livet mitt i ti år. De har støttet meg i ti år. De... nei, jeg har ingen ord.

Og 23. mai neste år skal jeg få høre hele Black Album live. Jeg og 39999 andre skal få høre og synge med på My Friend of Misery. Jeg får frysninger av å tenke på det. Tusen jævla takk til Netcom for forsalget. Herregud. Herregud. HERREGUD.

Og om 10 dager skal jeg se Skambankt igjen, neste sommer er det Seigmen. Som sagt: god fuckings jul

(trykk på bildet for kilde)

Jump into the sleigh we’re gonna rock it tonight

2011-12-06T17:55:00.000+01:00

De siste årene har jeg generelt vært Grinchen i desember. Jeg har hatet jul, jeg har ikke giddet sette meg selv i julestemning, jeg blir irritert og grinete på folk som drikker julebrus i oktober (ok, det ble jeg i år også) og FUCK DERE FOR AT DERE ER GLADE.

Men i år er jeg faen meg en klissete ball av julestemning og tenkte være like klissete og fortelle hva som gir meg julestemning.

Først og fremst en rekke filmer:

Harry Potter 1 & 2 (for lat til å skrive filmnavnene men jeg orket visst denne parentesen åh fuck it)
Back to the Future (alle tre)
Løven, Heksa og Klesskapet (spesielt den gamle tv-serien)
Some Kind of Monster. Dette kan ha noe med at jeg fikk den til jul et år.
Anastasia
Charlie og sjokoladefabrikken
Bridget Jones' Diary
Sherlock Holmes
Jule-episodene av alle tv-serier som er
Notting Hill
Love, Actually
Anastasia
Tre nøtter til Askepott
Hjemme Alene
the Holiday

OGSÅ

Pepperkaker
dette albumet
Risgrøt
Adventskalenderen min som mamma lagde da jeg var omtrent 2
en eller annen svensk cider som jeg ikke kommer på hva heter
NISSELUER
Cola-reklamen
alt tullet mamma gjør

også noe mer men jeg kommer ikke på det

god fuckings jul fra meg og Stefan

KVELERTAK @ ROCKEFELLER 10/11/11 & SAMFUNDET 11/11/11

2011-11-14T23:32:00.000+01:00

To måneder etter at jeg sist var på konsert - Kvelertak der også - satte jeg turen mot Oslo og gikk opp til Rockefeller med Helene. Vi gikk inn, gikk på do, kom ut igjen og det første supportbandet (The Secret?) holdt fremdeles på med en jævla lang skrike-intro, så vi gikk ut igjen og tok et par øl borti gata der.

Etter å ha generelt bare surret rundt inne på Rockefeller under Doomriders (inkludert et småpinlig/koselig/jeg vet ikke møte med en vokalist i et annet band, og et høyt HAHA DU HAR KAIZERS-TATOVERING til en fyr jeg aldri har møtt før) så vi Toxic Holocaust, som egentlig var ganske kule. Deretter kom vi nesten i slåsskamp med en jente som så ut som hun kunne vært med i Jersey Shore, og Kvelertak gikk på. Det er veldig sjelden at jeg står midten foran på Kvelertak; og det ble ganske åpenbart da jeg under Sjøhyenar ble dratt bakover og holdt på å brekke nakken. Alltid like kult å tenke "nå dør jeg" på konsert, så jeg snek meg mot høyre siden istedet. Andre rad var like greit.

Det var i grunn som vanlig. Det er vanskelig å skrive noe nytt, men vi fikk to nye sanger og endelig Sultans of Satan. Lysshowet under Ulvetid var som vanlig epilepsi-fremkallende og jeg vet bare at jeg gliste som faen. Kvelertak er og forblir bra.

Dagen etter hadde jeg fått den briljante idéen om å ta flyet til Trondheim klokken 13. Dette innebar at jeg måtte stå opp klokken 8, og jeg hadde nok ikke regnet med å være fyllesyk. Men det var jeg altså, og da jeg endelig gikk av flybussen var jeg overbevist om at jeg måtte spy. Det måtte jeg ikke.

Den kvelden var jeg for første gang full med min bror (ja..). Jeg vet ikke helt hva forventningene var, men det viste seg å bli veldig gøy. Vi gikk mot Samfundet rundt 22 og det var så kaldt at jeg holdt på å fryse av meg fingrene. Der møtte vi Isar, Juni og Thea, tok en ny øl og rakk å se Toxic Holocaust, som igjen var bra. Tor Olav sto som vanlig og klengte på første rad og jeg tenkte over hvor chill det var å ha et band som man vil se uten å være nødt til å stå på første rad.

Jeg endret mening da Kvelertak gikk på. Publikummet i Trondheim var helt sinnsykt - jeg hadde med glede stått foran i stedet for på tredje rad. Jeg mistet skoen min etter to sanger, og brukte de neste tre på å stå på den. Jeg hadde planlagt å stå på den lenger, men fyren foran meg var så svett at jeg var klissvåt, så jeg fikk lent meg fram og hevet den over før jeg trakk ut til siden, fikk den tilbake av en vakt og gikk ut og tok en røyk. Etter det satte vi oss på en av stolene der. Det var da det gikk opp for meg hvor fantastisk vilt det faktisk var der. Det hadde vært sykt bittert hvis jeg ikke hadde sett de dagen før, men det var i grunn fint. Kvelertak var minst like bra - om ikke kanskje litt bedre enn i Oslo.

Etter konserten fangirlet broren min noe sykt over Toxic Holocaust, mens jeg bare sto der og sa... "can you see that I'm his sister?" "Yeah, if he didn't have the beard and you didn't wear the make-up" så skøytet vi over brua hjemover og jeg måtte dusje noe så jævlig for å bli kvitt svetten til han duden.

Men det var bra. Sinnstemningen min ble betraktelig bedre enn det den har vært i det siste, så

snakkes

åja forresten

2011-11-01T22:59:00.001+01:00

jeg skulle blogge noe viktig, men så kom jeg på at det bare skjedde i hodet mitt, så er her to bilder av meg på bussen i stedet

2011-10-21T22:47:00.000+02:00

Jeg har ingen ord som kan beskrive dette.

Interstate Love Song

2011-10-18T20:20:00.000+02:00

Det er noe med denne sangen. Hvordan hele kroppen og hjernen slapper av og tar en liten pause, og alt jeg vil er å gå ut i hagen, legge meg på en madrass, tenne en røyk og stirre opp på himmelen. Det er bare Scott Weiland og meg. Jeg blir 7 og springer ned til Kristiansklova for å bade, jeg blir 10 og spiser is i hagen til mormor, jeg er 13 og sitter på bussen på vei fra Tallinn til Kadrina, jeg er 17 og på festival. Jeg er fullkommen, helt fuckings total når jeg hører den.

3.

2011-10-17T21:04:00.000+02:00

Psykologen min ser bekymret ut og påpeker at jeg er veldig blek for tiden. Jeg vet hva hun tenker, og vet du hva? Alle faresignalene kan dra til helvete. Det er en grunn til at noen av oss ikke vil bli friske; vi mister oppturene. Og oppturene er de beste, selv om jeg tenker for fort og for mye, snakker for mye, røyker for mye og drikker for mye koffein. Jeg fortjener dette nå. Selv om jeg holder på å ta et valg jeg det siste året har sagt jeg aldri kommer til å ta igjen - fuck that.
fuck that.

KAN JEG VÆRE MED DEG PÅ DO? SERIØST, JEG KAN TWITRE OM DET?

2011-10-16T01:14:00.000+02:00

♥ ♥ ♥ ♥ fy faen jeg er høy. fy faen dette er kleint. ok hadet

ps: jeg hører kanskje sarkastisk ut når jeg sier "se så fint", det er jeg ikke, jeg elsker det

Step inside we've been waiting here for you

2011-10-09T22:10:00.002+02:00

Hodet mitt dunker. Det er kaos, jeg klarer ikke sitte stille, det klør i fingrene og tankene har samlet seg opp. Det er gått for lang tid. Jeg har ikke gjort noe på veldig lenge, jeg har ikke hørt musikk på det som føles ut som et år, så jeg går ut i gangen. Tar på de nye, røde skoene, en jakke, skjerf og lue. Rasker med meg mp3-spiller, røykpakke, lighter og mobil, og går. Ut. Bortover veien, ved siden av vanndammene som samlet seg.

Jeg kan veien, jeg gikk der ofte da jeg var liten. Jeg er veldig usikker på når jeg var der sist, men jeg kan veien. Til høyre for kirka er det en liten sti, en snarvei utenom alle husene. Jeg går der, ignorerer kirkegården som roper på meg, går opp. Opp, opp, opp, forbi de få husene, helt på toppen. Til jeg står ved bunnen av telemasta og ser utover havet. Det blåser mer enn jeg forventet, men det er deilig. Det er faen så deilig. Jeg strekker ut armene, jeg er kongen på haugen, Jesus i Rio og jeg er Zakk Wylde, jeg er i en musikkvideo, jeg er så fuckings på topp. Jeg snurrer rundt, ler, synger og hyler, bare fordi jeg kan, bare fordi jeg har lyst. Jeg rabler ned noe tull i gjesteboka som ligger i en postkasse, og jeg tenner en røyk. Står og ser utover.

På vei tilbake går jeg innom kirkegården, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller gjøre, så jeg plukker bare vekk de døde bærene på rognebærkvisten som er i en vase og kaster de på andre siden av veien og går hjem igjen.

2

2011-10-09T02:24:00.000+02:00

Snøhvit.

2011-09-28T14:57:00.000+02:00

Vi har alle disse små tingene her i livet som vi verdsetter høyt. Det kan være seg en sang, et bilde eller en spesiell lukt.

Jeg har mange av disse. Jeg har en sang som jeg husker helt perfekt. Jeg husker hvordan jeg så ut, hvor jeg hørte den første gangen, og hvor mye den er verdt. Hvordan den traff meg. Med alt, med tekst, gitar, stemme.

Jeg har bilder. Jeg har mange bilder med spesielle minner knyttet til dem og jeg har så mange kopier av dem at det skulle være vanskelig å miste dem.

Jeg har brev. Jeg har lukten av bestevenninnen min. Jeg har følelsen av trygghet når jeg er med spesielle mennesker. Jeg har dagboken med alle drømmene og følelsene i. Jeg har gode klemmer og sigaretter om morgenen.

Og jeg har et ord. Det ene ordet som minner meg om en av de mest fantastiske personene jeg har møtt og fått æren av å være venn med. Hun som kunne rape bedre enn de fleste gutter jeg har møtt. Jeg hører det ordet overalt og hver gang lager det et lite hopp i brystet. For det er henne. Det er alt hun var og alt hun sto for.

Ikke ta det fra meg. Ikke ta det fra oss. La oss bare få ha denne ene tingen, vi som faktisk kjente henne. Vi som vet hvordan hun egentlig var. Så kan dere få lov til å gjøre hva dere vil. Bare ikke dette. Bare la oss ha dette.

1.

2011-09-25T23:01:00.000+02:00

Only way to feel the noise is when it's good and loud

2011-09-22T22:17:00.000+02:00

I det siste har jeg vært litt syk, så jeg har ikke hatt så mye tid til annet enn å klage og spise ristet brød med nugatti med sjokolademelk til. MAN SKULLE TRO at læreren som ved to anledninger har sendt meg hjem fordi jeg er dårlig kanskje ville sympatisert, men i stedet har hun gitt meg varselbrev om ikke vurdering i tysk. Jeg har gått på skolen i nøyaktig en måned. Bra det der.

Jeg har da gjort en del undersøkelser, blant annet tatt blodtrykk og blodprøver og gudene vet hva, og det er to ting jeg husker aller best fra dette:
- Da jeg, en fattig skoleelev, mistet bussen og måtte ta taxi til 182 kroner for å ta en jævla blodprøve, for senere å finne ut at frikortet ikke bare gjelder konsultasjoner og prøver, men også TRANSPORT.
- Da jeg skulle ta blodtrykket og måtte legge armen med tatoveringen av skambanktfuglen på bordet og legen spurte om jeg liker dinosaurer. (Jeg har forøvrig aldri blitt så fornærmet som da jeg møtte Odd-Reza og han sa den lignet på "Hjerrteknusarfågeln")

Men nå er jeg frisk igjen og kan fortsette med å klage over de vanlige småtingene og kanskje poste noen bedre blogginnlegg enn dette

Now it all seems funny, kinda like a dream

2011-09-04T18:07:00.000+02:00

Jeg surrer rundt in limbo, følelsene er så langt unna; alle slagene er tapt og spøkelsene som vanligvis ville hjemsøkt meg bare flyter rundt, bleke og gjennomsiktige.

Så det blir en pause. En pause med tid til å tenke, til å puste, til å gjøre de viktige beslutningene.

BITCH, DET ER EN JÆVLA HVIT HVAL HER

2011-08-24T17:46:00.000+02:00

Har altså nå gått gjennom tre skoledager på rad, hvilket er personlig rekord siden gudene vet når. Selv om første skoledag endte med det vanlige ønsket om å slenge seg ned bibliotektrappa og deretter en overbevisning om at alt ville vært bedre om jeg bare sluttet og flyttet til Aserbadsjan, så ble det altså bedre. Blant annet har jeg briljert med mine kunnskaper om Goethe (hva man lærer av å lese Donald), gått til rådgiver helt ute av det blå, bestemt meg for å ta matte (!!!!!!!!!!!), fått to nye venner og ny pc, forsovet meg bare en gang og latt være å sove i timen. Det største minuset dette året er selvfølgelig at alle vennene mine er russ...... men jeg overlever. Og at de jævla stolene er i tre og jeg får så vondt i ræva at det er vanskelig å gå, langt mindre løpe opp en våt gressbakke for å rekke bussen.

I andre nyheter:

"Hvem har du fått brev av????"
"Høyre."
"Hva vil de?"
"At jeg skal stemme på dem."
"DET SKAL DU DA IKKE!!"

Jepp, jeg er førstegangsvelger og skal nå være politisk korrekt og si at alle som ikke bruker stemmeretten sin er noen jævla brødhuer. Takk for meg.

NEPHEW @ JOHN DEE, OSLO 19/8-11

2011-08-22T20:20:00.001+02:00

Etter en rimelig dvask dag hvor jeg kjente meg så fantastisk uinteressert i å i det hele tatt dra, bestemte jeg meg til slutt for å hoppe på bussen til Oslo og endte opp med å stå i regnet i en og en halv time sammen med Camilla og etterhvert Josefine. Køsystemet/området til John Dee er så fantastisk, dere.

Men endelig slapp vi inn og på et underlig vis var vi på første rad, etterhvert med selskap av Anette, og da Turboweekend gikk på innså jeg nok en gang at dansk er så jævla hæ. Turboweekend var dog bra, og jeg kunne jo faktisk hele tre sanger, så brukte tiden på å smile av den funky bassisten og danse på en svært innlevende måte Avsluttende Night Shift var spesielt bra (og morsom mtp vokalisten som hoppet på en svært sinna måte). Oh yeah!

Halv elleve kom Nephew på og begynte med D.T.A.P. Dere husker kanskje min motvilje mot Kaizersfansen evne til å skrike, vel, de er ingenting, jeg sier INGENTING i mot danskene som var der. (her er en liten link og akkurat sånn var der, om mulig litt verre) Første gangen skvatt jeg som et helvete og takket deretter gudene for at jeg hadde ørepropper. Ellers hadde jeg garantert blitt døv. Jeg var også litt overrasket over at så mange kunne teksten, men de fleste som var der var jo danske da, og det som virkelig overrasket meg var hvor mye bandet (Kasper) smilte.

Neste sang var Va Fangool! og jeg fant ut at det var ti sko og ikke tri sko. Noe kluss med håndbevegelsene der, men jeg rettet det fort opp. Siden kjørte de en rekke andre sanger, bl.a. Hospital ♥, før de kjørte en rolig del med Sov for Satan, Det Her Sker Bare Ikk' og Descendants of King Canute hvor Simon holdt en liten tale om Norge og Danmark er broderfolk som stammer fra den samme, og blandet også inn the Danish Way to Rock, og endret den til "the Norway Way to Rock", det heter kanskje Norwegian, men man kan jo ikke forvente at han skulle kunne alt heller da. Jeg syns forøvrig at det var underlig med tre ballader (kan jeg si det? jeg sier det) på rad.

Publikum var entusiastiske, bra, hoppet og kunne som nevnt altså tekster. (Jeg også. Men på noen steder gjorde jeg som jeg gjør på Kvelertak: lager noen lyder og håper det er rett.) Og Nephew er ett av disse bandene som er bedre live enn på plate. Spesielt Sci-Fi og Darth Vader skilte seg ut der. Siste sangen før encore var Police Bells, og jeg hørte bare en masse skvalder før "Det her er våres anti-svensk låt!" til massiv jubel og jeg snudde meg mot Josefine, som smilte og klappet.

Etterpå trykket jeg setlisten min i trynet på Kristian og ba han signere den. Forsto ikke et ord av hva han sa annet enn at han var glad for å ha norske fans, så jeg vesklet med å stirre på han og Camilla og gulvet med innlevelse. Dessuten hadde jeg tenkt å fortelle bassisten i Turboweekend at han var tøff. Dette gikk dårlig da det viste seg at han hatet meg.

Men alt i alt en fin kveld!

ØYAFESTIVALEN 2011

2011-08-16T14:30:00.000+02:00

Yo. // Øyafestivalen.no

Så var ukens veldige spontane festival over, og det med godt humør, svært lite penger og en intens hoste som resultat. Startet altså uka med å trakassere twitterfølgerne mine, og dro ut i pissregnet på tirsdag. På veien fra bussterminalen til Oslo City endte jeg opp med å se ut som en druknet hund, men det la ingen demper på humøret. Den kvelden var jeg først på twitterfest der jeg fulgte én av dem på twitter, og senere på Blå hvor jeg fikk sett en snurt av et band hvis vokal besto av å skrike som om man ble torturert (bokstavelig talt), og gjorde heller som en av mine andre venner og tok drikke der jeg fant det. Det tar på å være blakk, men twitterfølgerne mine fikk seg visst en god latter.

Første dag på Øya ankom jeg alene, møtte diverse ...eh.. folk som jeg brølte HEEE...EEI i trynet til og gikk videre, fikk med meg litt av denne Sharon, browset, så litt av Kanye West (det var lol) og gikk på Oslo Ess, der jeg fikk en underlig trang til moshpit, så det var jeg med på. Det lille som var. Oslo Ess var bra, jeg kunnet overhodet ingen sanger men hadde det tøft uansett.

Mobilkamerakvalitet. Mmm.

Torsdag danset jeg til Wiz Khalifa, før jeg fant ut at planen min om å skremme livskiten ut av Geir ved å følge etter han overalt ikke funket ettersom han ikke var å se noe sted, og gikk deretter og ble full i en park og kom tilbake igjen rett før Kaizers begynte. Jeg var sikkert en glede for alle rundt meg.

Anyway, Kaizers. Som kjent spilte de jo Violeta 2, og jeg husker at jeg tenkte at det var gøy, det var helt greit, det var ikke PARTY PARTY SHACKALACKA, og jeg husker også hvor fornærma jeg ble og ER for at jeg mente/mener at den ene sangen minnet mistenkelig mye om Fritt Fall. Seriøst, helt samme riff. Faen da. Ja, også var det all denne kubjella og banjoen og trommekorpset og gudene vet hva, herregud må de lage så mye styr... Da de var ferdig med det kom de med Philemon Arthur, som var gruelig fin, og Diamant til Kull som var party og Hjerteknuser, der det ble press og jeg følte for å gallskrike "MOSHPIITTTT!", dra til han ved siden av meg så alle skjenet langt til helvete vekk og havnet dermed tre rader lengre frem. En for Orgelet gidder jeg ikke gå inn på en gang, men de spilte Evig Pint, da! Først hadde jeg tenkt til å grine litt, men så fant jeg ut at å grine under Kaizers ikke var noe særlig for meg, og dessuten hadde jeg blitt lollet så hardt i ansiktet at det hadde vært vanskelig å vise seg de neste årene. Også var resten bare kjipe og kjedelige sanger og selvfølgelig måtte de avslutte med Die Polizei.

Og jeg sto der og jeg tenkte at dette var jo spennende, og at dette var tiende og mest sannsynlig siste konsert, for uansett hvor mye jeg kan tekster og hvor kos det kan være, så gjorde Wiz Khalifa meg mer oppstemt enn Kaizers. Hallå.

FREDAG. Jeg skulle se Tôg og Kvelertak, viste seg Tôg bytta tid ellernoe, drakk i park i stedet, led meg igjennom Jayhawks som spilte før Kvelertak, for jeg kunne jo ikke gått og sett noe annet eller bæsja ellernoe i mellomtiden... Men i hvertfall, Kvelertak begynte med Sjøhyenar, Fossegrim, det vanlige. Dessuten, DESSUTEN, spilte de Snilepisk!! og den var det bare jeg og han ved siden av meg som kunne, så det var litt kleint, men Snilepisk!! Nå mangler jeg bare å høre Sultans of Satan, så skal jeg være lykkelig og aldri klage på noe igjen.

Det kan være fordi jeg fremdeles har Støperiet i minne, eller fordi folk var så jævla små, eller fordi scenen var 4 meter høy; men jeg har sett bedre, og kan kanskje påstå at jeg var aldri så lite skuffet. Ikke megaskuffet, bare hadde ventet at det skulle være litt mer. Kanskje jeg sto på feil side. Whatever.

Etterpå var det tweet-up på gresset, før jeg plutselig befant meg på Rockefeller og skulle se Gatas Parlament. På det tidspunktet hadde jeg hørt én sang av Gatas, ti kroner til den som gjetter hvilken, og var aldri så lite spent på dette. Men det var bra. Fikk danset og yo'et og svettet, det var i grunn sinnsykt kult. Spesielt da Magdi og Promoe kom på scenen og jeg hadde så sykt lyst til å kunne tekster. Etterpå kjøpte jeg mat og drikke til 150 kroner (det var godt da) på Deli de Luca og endte av en eller annen grunn opp med å sitte på kjøkkenbordet og lese Harry Potter og gomle ost i stedet for å legge meg. Det førte jo selvfølgelig til at kroppen min fikk sammenbrudd, ble sykt forkjøla og siden jeg er lat gadd jeg ikke dra ut på lørdagen. Helt greit. Føles ut som om jeg kommer til å kollapse hver gang jeg rører meg, så. Håper det ordner seg til fredag, for da... da dere... da skal jeg se Nephew OG Turboweekend. Driter på meg.

Irritasjonsmomenter på Øya yo

2011-08-14T20:15:00.000+02:00

- Festival/konsertfotografer som driter langt faen i at du har betalt for denne konserten og ikke ser problemet i å stelle seg rett foran deg, gjerne iført en sekk, og bli der. I mer enn ti sekunder. Jeg forstår at det er dette de lever av, og at de ønsker å dokumentere det på en god måte, men vi i publikum vil jo gjerne se noe.

- Folk som twitrer fra første rad og det de mener er den beste konserten ever. Jeg så flere av disse. 1) Å twitre fra første rad er ganske synlig for bandet, og virker uhøflig, 2) du får ikke med deg konserten om du stirrer ned i telefonen. Greit, jeg twitret under Kaizers, men i motsetning til alle rundt meg hadde jeg ikke the time of my life under Violeta 2. Det er noe annet om mamma sender melding og spør når du har tenkt å komme hjem, selvfølgelig, men hallo. Litt respekt for deg, de andre og bandet, pleaaase.

- Dyr øl/mat. 70 kroner for øl, Øyafestivalen? 70 kroner? 70 kroner for hamburger som var vassen og ekkel? 120 for en liten pizza? Og nachosen som jeg ikke smakte på fordi jeg hørte rykter om at osten ikke var smelta? Herre.

- Klaging på konsertanmeldelser. Det er du som skal ha en oppfatning av konserten, ikke en anmelder. Så du mente at Kaizers var fantastisk og ikke fortjente fireren til Lydverket? Greit, da er det din oppfatning. Ikke la en anmelder ødelegge den. Det er du, og du alene som vet hva du tenkte og følte. Jeg er nesten alltid uenig i anmeldelser og lar de aldri gå inn på meg.

- På Slottsfjell er det lagt ut tepper over nesten hele festivalområdet for å unngå gjørme. Dette burde dere prøve, Øya.

- Toalettpapiret. Jeg forstår jo at dere gjerne tar det billigste, med tanke på hvor billig alt det andre dere hadde var, men man vil helst ikke gå ut fra do vaklende fordi man ble så sår i ræva av dasspapiret.

2011-08-06T16:35:00.001+02:00

http://supergiraff.blogg.no/1311876838_kjrlighet_til_synne.html

Begravelsen var på torsdag. Det var rart, fint og vondt, men det fineste var kanskje Ravn, som var stille hele tiden.

KVELERTAK @ MÅNEFESTIVALEN, 29/7-11

2011-07-30T20:05:00.002+02:00

"Nå skal vi hedre dem!"

foto: Fartein Rudfjord // månefestivalen.no

Jeg trengte dette. Trengte 50 minutter med smil og latter, hopping, dansing og synging og slipp på alt det vonde som har vært den siste uka. For musikken den største kjærligheten, den som aldri forsvinner, den som alltid er der.

en samling av tanker og rot

2011-07-27T00:07:00.001+02:00

Det er tirsdag. Det føles ut som lørdag, hjernen min forvirrer meg, den forteller alt jeg har gjort siden fredag, men det føles likevel ut som lørdag. Humøret stiger og synker drastisk hele tiden, den ene sekundet himler jeg med øynene og vil brøle til folk på internett (det har dukket opp så mange som jeg aller helst bare vil slå ned, men kan jeg i grunn si det? for vi er tross alt norge og vi skal vise kjærlighet, men det er jo ikke sånn jeg føler det? jeg elsker vennene mine og vil ta vare på dem og føler med alle, men det forhindrer meg ikke fra å være sint.), og det andre sekundet dukker setningen "også skjedde det noe annet dramatisk, men jeg falt ut og begynte å tenke på otere" opp og jeg smiler.

Det er ingen som kan fortelle meg hvordan jeg skal reagere på dette, men de kan derimot fortelle meg at jeg skal gjøre som jeg vil. Og det er det jeg gjør. Jeg spiser is. Jeg ser True Blood. Jeg fniser, ler, klemmer mamma, ligger i sengen helt til blæra sprenges og jeg prøver å ikke tenke på det

Men samtidig prøver jeg å ta det innover meg. Forstå hva som har skjedd.

Jeg er ikke den som gråter. Jeg gråter veldig sjelden, og de gangene jeg har grått offentlig kan jeg telle på én hånd. Fra jeg fikk høre om skytinga på Utøya fram til midnatt søndag gråt jeg nesten ikke. Det piplet fram noen tårer, men jeg gråt ikke ukontrollert, selv ikke da jeg fikk beskjeden om at hun var antatt omkommet. Det var først da jeg skulle skrive noe om det at tårene rant, og jeg måtte krype opp i armkroken til mamma.

Og det er okei. Det er okei å ikke gråte, for vi er ikke alle skapt sånn. Det er ikke meningen at vi alle skal gråte, og det trenger ikke være den eneste måten å sørge på.

Jeg har vært med Kristine, og jeg har gått i rosetog. Jeg har sunget Barn av Regnbuen og holdt rundt de som trenger å holdes rundt. Jeg var på Steam (hvor vi alltid var det siste året) og jeg la fra meg de to rosene, Kristine la fra seg brokkolien og daglig leder kom og satte et lys i vinduet. Jeg har vært ute med twitrere, og jeg har generelt bare blokkert det.

Jeg er ikke dum. Jeg vet at det ikke er håp, jeg vet at det har skjedd og at jeg aldri kommer til å få en klem og høre latteren hennes igjen, men jeg klarer bare ikke fatte det. At det er Synne. At det er Synne og at hun er borte. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har sagt det til meg selv, og jeg har ikke klart å fatte det ennå. Ikke helt.

En liten av del vil at jeg skal fortsette som jeg har gjort de siste dagene, men resten vil bare legge seg ned og stirre tomt ut i lufta. Det mørkeste av det mørke, jeg kjenner det så godt og jeg vil gi meg hen til det. Jeg vil gi opp, slippe taket og jeg hater meg selv for at jeg vil det. Jeg er så lei av å kjempe og det verste er at jeg vet at nå er tiden for å kjempe hardere enn før.

2011-07-25T01:50:00.000+02:00

Hele den latterlige telefonsamtalen den natta i Tønsberg viser seg nå å være et veldig godt minne. For det var deg og meg og hvert vårt samtaleemne som alltid og stemmen din i øret mitt som var som den pleier, og latteren din var slik den alltid har vært og du virket så lykkelig og normal. Det var så fint å høre deg snakke. Så fint å kunne bable på om hver vår ting.

Jeg er fremdeles i sjokk, fremdeles ikke klart å bryte ned den barrieren i meg som er mellom det har skjedd og det har faktisk skjedd.

Tusen takk for alt dere har sagt de siste to døgnene. Selv om det høres så klisjé ut å si det; det betyr mye.

(og jeg som skulle holde hånden din mens vi så harry potter. og vi som skulle le så mye mer og ta så mange øl og drikke så mye vin og diskutere gutter mens vi var pakket inn i pledd. og du som ga de beste klemmene og som hadde den fineste latteren og de beste smilene. og kjærligheten. det var du som kalte meg en sjølama første gangen og det var du som hadde den feiteste katten i manns minne, det var du som var så søt og god og vakker når du var forelska, det var du som hadde epler og joggesko i veska og som sto oppreist i en og en halv time da jeg tatoverte meg, det var du som jeg tok alle de mest tilbakestående bildene sammen med,

det var du som hjalp meg
og jeg liker å tro at jeg hjalp deg)

SLOTTSFJELL 13/7 - 16/7 2011

2011-07-19T00:09:00.001+02:00

Ankom camp Gunnarsbø tidlig onsdag, slo opp teltet og slo meg ned med de fineste menneskene jeg vet om. Jeg har vært på konserter, vært full, danset, hoppet, ledd, sovet lite, røyket mye, og hatt det så jævlig, jævlig fint. Slottsfjell, du er BÆST.

Første band vi så var Oslo Ess. Jeg har hørt en del OM de, men ikke så mye på. De imponerte ganske, men musikken var i grunn ikke så veldig original. Uansett tenker jeg at jeg drar på Måsan i august, for det var ikke særlig kult å sitte langt bak, men men. Etterpå var det litt kos i campen med Helene og Kristine, før vi dro oss opp for å se Röyksopp, som også var helt okei. Jeg hører i grunn ikke på Röyksopp og har aldri gjort det, så jeg følte meg svært ukomfortabel der jeg sto ganske langt fram blant folk som tok av, men men. Det var litt... lite kommunikasjon mellom publikum, men for all del, det er vel ikke meningen de skal ha det.

Etterpå var det rave i campen ("Du er egentlig ganske pen, du! På twitterbildet ditt er du jo stygg!"), hvor Kristine spydde på et tre og Philippe velta et partytelt. Gikk og la meg lykkkelig uvitende om beskjeden som skulle møte meg noen timer senere.

NEMLIG. Trodde jeg skulle begynne grine inne på ICA, og vurderte gjøre som Tor Olav; legge meg ned på en pappeske og være helt i ro. I stedet ble jeg full på Biffy Clyro, som var mye bedre live enn på Spotify, og hadde det i grunn greit.

Sliten som jeg var snek jeg meg inn på den andre campen med Anette, Mathias og Thea, og sov der. Våknet noe fortumlet, satte meg opp og det første jeg hører er "Wow, du har ganske fine øyne." Dette har vært en gjenganger i det siste, her er et bilde hvor dere ser de fine øynene mine litt nøyere:

Ok, det var i grunn bare en unnskyldning til å legge ut dette... FLOTTE bildet av meg og Tommy. (mmm, svett lugg)

Bernhoft klokken halv tre. Jeg hadde sett for meg at det kom til å enten bli skikkelig bra eller skikkelig ræv, men han kom på, knipset med fingrene og hadde med ALLE foran kongescenen øyeblikkelig. Det var så fantastisk, jeg sto bare og gliste og gliste og gliste. Jeg liker ikke Bernhoft på plate, men live elsker jeg han. Hvilken mann.

Tilbake til campen, men først var vi vitne til dealing på en pizzeria, og så noen øl og litt ekstra kos før jeg gikk opp igjen for å se Datarock og Kaizers. Datarock var dritkult! Skulle også se Lars Vaular, men orket bare to sanger før jeg fant ut at det sugde hardt, og gikk tilbake til Kongescenen for å køe til Kaizers. Etter tre minutter innså jeg at ... fy faen, fansen suger virkelig like hardt som jeg skal ha det til. Jeg så minst to personer som hadde problemer med å komme seg tilbake til plassen sin etter å ha vært på do, masse mas og fjås, så vi gikk lenger bak, og hadde det helt fint der. Allerede under første sang merket jeg at dette virkelig. var. en. drit. konsert. JEG koste meg som bare faen, Kaizers... jeg... altså. De ga ingenting, de bare sto der og smilte falskt, til og med Bøn fra Helvete var forferdelig, og En for Orgelet var helt, helt grusom, så jeg tråkket meg heller ned til Støperiet og Kvelertak. For å sitere full fyr der: "HVEM FAEN BRYR SEG OM KAIZERS, DET ER KVELERTAK SOM ER NOE." (Samme fyren spurte Bjarte om han kunne få et plekter, men ikke relevant)

Jeg er knekt, men jeg er lykkelig.

foto: privat, Pernille og Helene.

KVELERTAK @ STØPERIET, TØNSBERG 16/7-11

2011-07-18T20:50:00.000+02:00

Også kjent som det jeg hadde satt som sommerenes høydepunkt (etter Gallows, som da altså ble avlyst...), og nå vil jeg egentlig sette det som årets beste hendelse. Minus for fittevaktene som fremdeles har en pinne kjørt så hardt opp i ræva at det må være vanskelig å gå, men ellers, å. herre.gud.

Stakk fra Kaizers sin bedrøvelige opptreden oppe på fjellet, og vandret ned mot Støperiet, der jeg ble møtt med en hard vegg av vakter som var i så dårlig humør at jeg ble litt redd for at de hadde revet i stykker gjestelisten og satt fyr på den bare for å være jævlige. Dessverre for dem var jeg i godt humør og lot meg ikke irriterere, møtte Isar og Tor Olav og så meg rundt i det nesten tomme lokalet, og ventet. Så Social Suicide som besto av 4 skrale unggutter med ekstremt lav vokal som ikke var helt min kopp me te. Vokalisten slo seg selv i trynet med mikrofonen da han skulle leke propell, og det er i grunn det eneste minneverdige de gjorde.

Så kom en vakt bort og ba en mann om å roe litt på moshinga.

...

Jeg mener.

Ihvertfall, vi sang litt på London is the Reason, jeg fikk beskjed av en annen fyr om at her kom det til å være skikkelig mosh og at om jeg ikke likte det kunne jeg bare gå bak med en gang. Lo litt av han, forklarte at jeg aldri i helvete hadde stilt meg fremst om jeg ikke likte moshpiter, også kom endelig hovedattraksjonen på og startet, og jeg elsket fra første sekund.

Det tok så sykt av. Under Offernatt trodde jeg en liten stund at jeg skulle dø, men ikke faen om jeg skulle gi meg. Ble også lettere oppgitt av en tilbakestående vakt (samme vakta som nekta de under 18 å stå framst på Skambankt i fjor......) som ikke fikk med seg at en mikrofon datt på gulvet, men ellers klarte jeg bare å glise som en tilbakestående tulling, spesielt da han lille i Datarock kom stigende opp fra moshpiten, og vaktene prøvde å ta han ned. Samme person tok etterpå fart og stagedivet rett i gulvet, det var også morsomt.

Mot slutten kom det en villmann med langt hår og presset seg inntil meg og prøvde å ta plassen min og jeg skulle i grunn likt å se mitt eget tryne da jeg oppdaget at det var trommeslageren i Purified in Blood. Jeg tillot også meg selv å være litt fangirl og klemte Maciek da han klatret på første rad, hylte litt og fikk håndkle av Bjarte. Men akkurat i denne sammenhengen vil jeg se det som greit. Etterpå pratet vi litt og jeg takket så inderlig for gjestelisten, fikk signaturer på en "Ikke våg å vende Gud ryggen!" lapp og fikk Maciek til å love å spille Snilepisk på Malakoff. I ettertid har jeg nå kommet fram til at jeg ikke har råd, og vil legge meg i fosterstilling og gråte i flere år.

Men vi har alltids Månefestivalen, og jeg stemmer derfor for at akkurat DU skal være med meg, jeg spanderer dårlig humor og muligens en klem.

rox, du er ein lekkerbisk!

2011-07-07T02:18:00.003+02:00

Det er nesten et år siden jeg, pissdritings, løftet armene i været og kjente klumpen i halsen og elsket musikken mer enn livet, universet og alt mulig akkurat da. Svaret var ikke 42, svaret var Ordsmedar av Rang og livet var fantastisk. Senere på kvelden var det ikke det, men det er annen historie.

Neste lørdag, da er det et år siden. Og da skal jeg se dem igjen.
Hvis det ikke blir like fint nå som da, blir jeg kjempesint.

KØDDA. har ikke råd.

et innlegg med en del caps lock.

2011-07-04T00:25:00.000+02:00

Har brukt kvelden på å se på Big 4 på nrk3, eller nærmere bestemt Metallica. En konsert jeg ikke engang brydde meg om da billettene slapp fordi jeg a) tenkte de kom til å bare spille sanger fra Death Magnetic, og b) jeg hadde/har ikke lyst til å se de andre 3.

Nuvel. Jeg satte meg foran tven med kald pizza og stirret på skjermen i forventning om at dette kom til å bli som Telenor Arena i fjor, hvilket var en enorm skuffelse....

Jeg satt der med tårer i øynene og gåsehud i ansiktet og ble påminnet om hvorfor dette har vært favorittbandet mitt i så jævlig mange år. DE SPILTE BARE ÉN SANG FRA DM, DE SPILTE MEMORY REMAINS, SANITARIUM, FADE TO BLACK, BLACKENED OG ALT OG ÅÅÅÅÅÅÅH DE SPILTE THE CALL OF KTULU HVORFOR VAR JEG IKKE DER HALLO ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅH

Men, enda en ting Kaizersfansen, SOM JEG TYDELIGVIS HATER HELT UTEN GRUNN, burde vite:

Jeg syns ikke noe om idiot-Metallicafansen heller. Jeg ler like hardt av de stygge tatoveringene og syns det er minst like ekkelt at Lars drikker og spytter i publikum og at publikum faktisk presser seg fram for å få det på seg, som når det drypper av hatten til Øyvind. Jeg finner ikke Gunstardene som mener at GNR burde ha reunion noe særlig intelligente. Jeg dør av latter hver gang jeg går innom tumblrene deres. (Det er en jente der som vet hvor Izzy bor............ og forteller det til de andre....... + hun har funnet dobbeltgjengeren hans.....) Jeg har de samme åsiktene om fans uavhengig om det er Kaizers eller fuckings Beatles.

Nå skal jeg se Bridget Jones og late som om det egentlig ikke var litt godt å slippe slåss med fulle svensker.

alcoholic kind of mood

2011-07-02T23:31:00.001+02:00

Tenkte begynne dette blogginnlegget med et bilde av hvordan det ser ut når jeg blogger, men så kom jeg på at jeg må rydde for å ikke drite meg totalt ut, så nevermind. Se på noen bilder fra den siste uka i stedet.

I Oslo forrige lørdag fikk jeg endelig tilbrunget tid med Anette igjen. I oktober møtte jeg henne oftere enn jeg møtte flere av vennene jeg går på skole med, nå er det hver tredje måned, hvilket jeg faktisk ikke synes noe særlig om. Merkelig hvor vant man blir med noe, for så å innse at det faktisk bare er en slags flyktningsvei.

MEN MEN. Denne uka har jeg drukket litt for mye vin, spist for mye sukker, og blitt så kreativ at det klør i fingrene. Heldigvis har jeg blyant, saks, maling og lerreter, så det skal gå bra. Slottsfjell om 11 dager. Herregud, jeg gleder meg så mye at jeg nesten tisser på meg.

Jeg er ikke tolv, jeg er fjorten!

2011-06-20T21:37:00.001+02:00

mtp 225 hits på dfds-innlegget, regner jeg med at de fleste har fått med seg dramaet som utspilte seg i kommentarfeltet. Hvilket jo var svært underholdene, ihvertfall fra min side.

Men altså. Hovedpoenget utspilte seg altså i at jeg ble litt sint for at de jeg sto ved siden av hylte som stukne griser. Så det skar i ørene mine. Og det er, i mine øyne, ikke greit. For det første blir ikke Bris (og alle andre sanger) særlig fin når folk hyler hele tiden, og det er generelt plagsomt.

her, for eksempel. T-Kryds er da en jævlig fin sang. Det er den ikke på dette opptaket fordi skrikende danske jenter bestemte seg for å ødelegge den. Og alle som har vært utsatt for dette, vil påstå at det ikke er særlig nødvendig å vise hvor engasjert man er, ihvertfall ikke på denne måten. Dans, syng, klapp, ha det bra, IKKE SKRIK. Det er alt jeg ber om.

Nummer to var det at jeg "prøvde å skambanke" ei av jentene ved å prøve gjøre plass til hoftene. Noe som minner meg om da jeg var på Purified in Blood og fikk et blikk som tilsa at jeg var satan selv da jeg ble skubbet inn i en annen, blond jente. Noe som også minner meg på alle de gangene jeg har fått albuer i hodet, gått fra konserter med såre, lilla, blå, svarte knær, krøpet rundt på hotellrom etterpå, hatt blåmerker på hoftene, blitt albuet i kinnet, mine egne kølsvarte albuer, you name it. Og, ta en titt på denne videoen fra 3.05 og utover, og klag deretter på skubbing. (Jeg forstår jo forsåvidt at det er noe annet når det gjelder 14 år gamle jenter. Men de bør vite at det kunne vært så mye, mye verre.)

(on a totally unrelated note: DET ER UNDER EN MÅNED TIL JEG SKAL SE GALLOWS)
Men dere. En musiker, som gjør det han/hun elsker og står der på scenen for å spre musikken sin, jeg har ikke særlig stor tro på at det er så jævlig hyggelig for dem å legge tid, sjel og arbeid i noe, og deretter oppleve at folk går på konserter bare fordi han/hun er pen. For å bli ligget med, når man allerede har kone og barn.

Sånn. Da har jeg sagt min del om den saken. Og som Josefine sier: håper vi treffes igjen <3 <3

Kaizers Orchestra @ DFDS Rockcruise 15/6-11

2011-06-19T16:05:00.002+02:00

- JAG VILL BARA LIGGA
- Med hvem, Geir da eller?
- Ja!
- hæ
- JAG VILL LIGGA MED GEIR
- ...Tror vi legger oss...
- MEN DOM SPELAR ABBA
- VI LEGGER OSS

Ankom Oslo, plasserte oss inn på verdens minste lugar, drakk vin, var på taxfree, litt mer vin og martini, litt mat, før vi brøytet oss inn på første rad, der jeg fikk gleden av å stå ved siden fire tolvåringer som brukte mesteparten av konserten på å gjøre meg døv.

Det var min første såpass intime konsert med Kaizers, og min aller første konsert på en båt. Jeg vet ikke helt en gang hva jeg skal si. De begynte med Tusen Dråper Regn, spilte ikke så jævla mange sanger, de fleste fra violeta, men også Delikatessen, Maestro, Bøn Fra Helvete, Sigøynerblod, KPK og Bris. Hvilket jo i grunn var ganske fint. Tror også bandet syns vi var helt normale der vi headbanget under Hjerteknuser, som vanlig, og jeg oppdaget at jeg plutselig... vel... liker... Diamant til Kull...

Etterpå var Camilla partypoop/skulle jobben dagen etter, og vi andre fortsatte festen på dekket under, der vi så Helge danse med fulle jenter (og vi danset selv, men dette er egentlig hemmelig), holdt pusten i spenning da Janove og Øyvind så ut som om de skulle kline, Josefine stjal all drikke hun fant og jeg endte opp med å få en drøss med oppmuntringer ("du kommer til å klare deg, Lily. Eg har trua på deg. DET BLIR NÅGE AV DEG.") fra Terje, alt samtidig som han spyttet meg i øret, of course. Men da Josefine fant ut at hun ville danse til ABBA og ligge med diverse bandmedlemmer, fant jeg og Tone ut at vi skulle ta med Josefine og legge oss.

Dagen etter ble tilbrunget i København, der Josefine var, utrolig nok, ekstremt fyllesjuk, vi sa hejdå til Camilla og vandret rundt og kjøpte ingenting annet enn et par klistremerker og vin, møtte Alexander og Else, før jeg og Tone og Truls gikk tilbake til båten, der Josefine lå og døde. Etterhvert gikk Josefine også, og jeg og Tone drakk en flaske vin, og hadde en bra siste kveld på båten, hvor vi møtte René fra Nephew som danset til Call on Me, pluss sex on the beach og andre fine mennesker ♥

Nå er jeg blakk. Men det er greit, for dette var awesome.

Kursen e solid og stø

2011-06-15T11:02:00.000+02:00

Da tar jeg verdens minste koffert, mine prikkete bein og reiser til Oslo og siden danskebåten med Josefine og Tone (og Camilla?), og planlegger å være dritings i to dager for å overleve 300 kaizersfans som sikkert kommer til å bruke dagene på å diskutere håret til Janove.

Snx.

det jævla kaizerscruiset BØR være faens bra

2011-06-13T21:07:00.001+02:00

“Noko av det fyrste som skjer er at Erlend kosar den sveitte magen sin mot kinnet mitt. ♥”
“Kvelertak knuller Bergen. i ræven. hardt.”
“Kvelertak gruser Grieghallen.”
“Kvelertak voldtok Bergen.”
“Bergen, dere er jævlig flotte! Takk!”

2011-06-11T01:52:00.003+02:00

Skuffelsen som oppstår når Kim Ljung blir syk og alt av Zeromancer blir avlyst.

Skuffelsen som oppstår når du vinner en billett til Kvelertak + Mastodon i Bergen på mandag, og ikke har råd.

Men hey. Skal jo på en båt med 295 rabiate kaizersfans neste uke..

obligatorisk "FUCK YEAH SOMMERFERIE" bloggpost

2011-06-09T18:06:00.001+02:00

Ferie. Ikke helt, men med en obligatorisk skoledag, en liten tur for å levere bøker og siste dag den 22, vil jeg påstå det. Ingen muntlig eksamen. Ingenting av viktighet (okei, danskebåten!!) fram til Slottsfjell, og deretter enda mer ferie. Slipper å drasse meg på skolen til en klasse jeg vet hater meg, slipper tidlige morgener og deadlines og vekkerklokker. Ikke minst - ingen dårlig samvittighet og skyldfølelse. Jeg skal sove, male, tegne, skrive, høre på høy musikk, feste, sole meg, gå på festival og drikke uante mengder cola.

Jeg har stjålet til meg mye alenetid i det siste. Det har vært satans deilig. Og nå, med ferie, så er det enda mer alenetid. Derfor er sommeren den beste og viktigste tiden på året: Ingen forpliktelser, bare følelsen av gress mellom tærne.

We do not remember days; we remember moments.

2011-06-05T22:50:00.000+02:00

og 10 år senere er dette fremdeles brent inn i hukommelsen min.

(ingenting vil bli som før)

2011-05-31T23:17:00.000+02:00

spotify

I det siste har det vært tomt og stille i hjernen min. Jeg mangler ord. Det har skjedd veldig mye, men jeg har hverken lyst eller ork til å snakke om det. Selv om jeg i prinsipp har blitt flinkere til å formulere meg og sette ord på følelsene, så er det vanskelig.

Jeg har flyktet. Igjen. Flyktet fra følelsene, fra angsten og den hule følelsen av alt går feil vei. Sett Vampire Diaries, gjort lekser og hatt prøver (!), Angry Birds, vært ute blant folk og ikke bekymret meg over det jeg vet kommer til å skje. Og det kommer til å endre alt, og jeg kommer ikke til å være klar for det. Tror jeg.

Aller helst vil jeg legge meg ned i sengen, stirre i taket og høre på Seigmen, men jeg er 18 år og har bestemt meg for at framover skal jeg kjempe for det. Det er det som er så slitsomt. Å være vant til det. Å gå rundt og vite at sånn skal jeg ha det, fordi jeg har hatt det sånn så lenge. Være vant til jojo-humøret. Være vant til å vite at når jeg legger meg aner jeg ikke hvordan humøret er dagen etter. Og å deretter bestemme seg for at jeg skal kjempe i mot det, selv om jeg ikke riktig vet hvordan.

Det er bare tre uker igjen av skoleåret (to om jeg ikke kommer opp i muntlig), og jeg har for lengst akseptert at jeg ikke kommer til å få karakter i tysk, nynorsk og geografi. Jeg har for lengst akseptert at sommeren kommer til å bli annerledes, at jeg er blitt annerledes, og jeg er i den fasen at jeg ikke lenger vet hvem jeg er fordi jeg kjemper så hardt med å bli kvitt den jeg var. Og når jeg for en gangs skyld opplever den tryggheten som er å være rundt menneskene som har vært der lengst, da er det så vanskelig å gi slipp på det. Da vil jeg spole to år tilbake i tid og være den versjonen av meg selv jeg kjenner best. Men jeg kan ikke.

pain is when you feel nothing permanent

2011-05-20T13:30:00.002+02:00

Dagen i går kan beskrives som den sykeste jeg har hatt på en lang, lang stund. Jeg hadde angstanfall, jeg skrev en hatsk forklaring under tyskprøva, jeg gråt, jeg var så sint jeg sparket en søppelkasse og en dør, posten, flasker og husnøkkelen ble kastet rundt i huset, jeg hev en stol ut på plenen... men så fikk jeg en lang, lang klem av mamma som deretter ga meg fajitas, også sov jeg i fire timer, og ting var ok igjen.

I dag er jeg gira. Først og fremst fordi da jeg hentet dagens post fikk jeg den jævlig fine beskjeden om at jeg fra og med i dag heter Lily Ragnhild. Nei, ikke Sjølama. Det tenkte jeg på etter at jeg sendte skjemaet.

Interstate Love Song

2011-05-08T23:23:00.001+02:00

I dag har jeg vært i solen, filosofert og hørt på Stone Temple Pilots. Jeg er i en "nå skal alt bli bra" - periode, og selv om instinktet også forteller meg at jeg kommer til å kræsje, er det fint å håpe at det varer en god, god stund. For, tross alt, jeg har fri på onsdag, snart er det 17. mai og snart kommer 10. juni og siste ordinære skoledag. Om jeg ikke kommer opp i eksamen har jeg all verdens tid, og det er snart Kaizerscruise, sommerferie og Slottsfjell, Lars Vaular, Kvelertak, Gallows, Pernille, Ane og andre flotte venner.

Jeg har alltid vært lei dette stedet, og nå som det er lenger og lenger mellom hver konsert presser det mer på. Men likevel. Jeg kommer ikke videre om jeg ikke slåss for å gjøre det, og om det virkelig fortsetter sånn, tror jeg jeg klarer det.

//spotify

When the music's over, turn out the lights

2011-05-01T20:26:00.001+02:00

I natt drømte jeg at jeg skulle se Skambankt på Energimølla med Majken og Camilla. Mens vi sto og køet kom denne damen og sa de ikke åpnet ennå, men all russen kunne komme inn og ergo gikk 295230952 russ forbi oss og jeg gråt nesten. Bare for å finne ut at russen ikke gadd å klenge ved gjerdet (som for anledningen var 2 meter høyt). Energimølla hadde også forvandlet seg til gymsalen jeg hadde på barneskolen. Jeg drakk deretter øl fra et veldig rart glass, sprang ned trappa for å rekke første sang (Slukk Meg), tok notis av at alle sammen hadde på seg hver sin stygge caps også kom det en spotifyreklame, Terje sa de skulle ta en pause for å drikke te og Tollak kom fram med en gigantisk, grønn frosk. Frosken delte seg så i fire nye frosker som var en slags hybrid mellom frosk og flaggermus.

Så ja, kanskje jeg tok feil da jeg mente at tatoveringen fikk meg til å savne dem litt mindre.

___________________

Nå er det mindre enn to måneder igjen av skolen og tbh føles det jævlig rart. Jeg har en shitload med prøver jeg MÅ ta for å få karakter i fagene og jeg vet jo at de eneste fagene jeg med 90% sikkerhet kommer til å få karakter i er norsk skriftlig, nynorsk, engelsk og gym. Til nød i samfunnsfag og tysk. Noen minn meg på hvorfor jeg ikke tok geografi som privatist (vært i maks 12 timer? virkelig? gratits til meg).

Så innimellom prøver og innleveringer og framføringer, Doctor Who og Supernatural og veldig etterlengtet søvn har jeg knapt tid til å tenke på meg selv. Det er både greit og skummelt, men det skal nok gå bra.

It's peaceful here and it's fine with me

2011-04-25T23:56:00.003+02:00

Oh you say its wrong, you say what you do, you do, you do

2011-04-15T14:40:00.002+02:00

"I 2011 skal jeg se Kvelertak så mye som mulig, Kaizers kan ta fart og gjøre hva de vil."

Sa jeg, eller noe i den duren. Det holdt vel... i et par måneder. Og nå... Nå er det Kaizers på "rockcruise" (herregud for et satans teit navn) med Tone, Camilla og Josefine i juni. Det skal bli så satans fett. I tillegg har vi jo Slottsfjell og konserten i Bergen 20. august, som jeg er kjøpte billett til for at jeg vil se Pernille igjen, og dessuten skal jo Nephew være support. I går kom i tillegg beskjeden om at Nephew skal spille på Rockefeller 19. august, og i dag skal Bernhoft og Lars Vaular på Slottsfjell. Lykke ♥

When I come home late at night, don't ask me where I've been

2011-04-12T22:38:00.000+02:00

Det er den friheten jeg aldri hadde.
Det er øl på bar og snakk om spylevæske.
Det er å gå i intet annet enn haremsbukse, sko og singlet og røyke og kjenne fregnene komme snikende.
Det er morgener hvor jeg stirrer i taket og hører på den sangen som betød og betyr så mye mer enn universet selv.
Det er is og Supernatural på pcen i stedet for norskoppgaver fordi skolen ikke har råd til vikar.
Det er følelsen av sanger jeg glemte eksisterte,
- det er minner om steder jeg aldri var.
Det er en skrivelyst.
Det er Guns N' Roses og Lucky Strike og øl.
Det er å snakke med gamle venner.
Det er det å vite at jeg har en jobb.
Det er å sitte i sola med Guro.
Det er et band på høyrearmen som minner meg om de fineste tingene i livet.
Det er følelsen av blåmerker og sår hals.
Det er ny Supernatural-episode på fredag og Doctor Who neste lørdag.
Det er påskeferie hos mormor for 17. gang.
Det er planer for våren og sommeren og følelsen av å endelig ha ting på rett kjøl.
Det er den friheten jeg aldri hadde,
- det er anarki uten kaos.

Kaizers Orchestra @ Oslo Spektrum, 9/4 - 11

2011-04-10T16:22:00.004+02:00

Havnet i Oslo i to-tiden etter at angstanfall for at jeg våknet så sent, støtte på Helga Risa to ganger i løpet av ti minutter, fikk det jævla tallet på hånda og gikk for å finne Linda, Josefine, Anette, Mathias, kent-Eline og Thea. Stresset nå heldigvis ned og chillet i Oslo (aka spiste pizza og jeg trykket i meg mesteparten av den) før vi gikk tilbake til køa og møtte en helvetes masse folk jeg ikke husker navnet på. Om man skal dømme utifra alle andre så var dette århundrets event. Jeg sto der og da det bare var et par timer igjen til innslipp hadde jeg lyst til å gå hjem og sove. Det gjorde jeg ikke ettersom jeg ikke ville gå glipp av dette, og endte på andre rad rett bak Camilla og Josefine.

Først ut var Micke from Sweden, et beinrangel som kunne vært med i en Tim Burton-film. Han spankulerte inn på scenen og kastet 5 meter med ark fra seg og plonket på et piano. Han var flink, men ikke min type musikk. Etterpå kom Geoff Berner og var morsom med trekkspillet sitt og enda flinkere til å dra med seg publikum. Dessuten fikk han hele Spektrum til å brøle "SIV JENSEN EATS BABIES" så det var jo ganske kult. Nummer 3 (!!!!!!!!!!!) den kvelden var Jarle Bernhoft. Han var fremdeles like kul og fikk selvsagt mer spilletid siden han er norsk.

Til slutt, Kaizers Orchestra. Det begynte med det som kommer til å bli ett av mine favorittkonsertøyeblikk noensinne: Det tok fyr rett foran trommene til Rune. (og selv om det står at de slukket "det lille bålet raskt" i en eller annen anmeldelse - Nei, her sparket de i lampa og stirret på at det ble større og større, før Terje fant ut at "kanskje jeg skal helle vann over det". Kanskje det ja.)

Djevelens Orkester var bra, den kuken av en frontmann skulle selvfølgelig stagedive under Resistansen så jeg ble stående sidelengs i et kvarter etterpå (IKKE TRENG SÅ JÆVLIG), jeg forsto faen ikke en dritt av hva Janove prøvde å synge under Sigøynerblod, det var fullstendig magisk under Philemon Arthur, Geir under En for Orgelet = priceless. Jeg tror ikke jeg var ferdig med å le da Paal Audestad dukket opp fra intet og kjente meg igjen fra fredag og tok bilde av meg der jeg sto og lente meg på Amy og lo og så sannsynligvis ut som en dass. Heldigvis ble det ikke lagt ut.

Bøn fra Helvete, hva skal man si. I mitt hode er det den kuleste sangen Kaizers har å by på, og jeg har ved tidligere anledninger bokstavelig talt elsket og fått frysninger av den. Det var ikke tilfellet i Göteborg. I går fikk jeg kanskje ikke frysninger, men jeg antar gliset mitt sa sitt. Akkurat da var jeg også faens sikker på at jeg kom til å besvime.

De kunne selvsagt gitt langt faen i KGB, men Dieter Meyers var bra som nest siste sang (hva i satan var vitsen med å skrike på Die Polizei hele tiden?), og til slutt en utrolig lang allsang på Die Polizei og da ville jeg bare hjem. Jeg har aldri hatt så vondt i tærne før. Absolutt ingenting feil med Die Polizei, det var fantastisk magisk med 10 000 som sang i evigheter, og alle lighterne. Det var kjempefint. Jeg var bare sliten.

Nå sitter jeg her med tidenes merkligste følelse. Det er en blanding av at jeg føler at jeg ikke trenger å se Kaizers igjen, samtidig som jeg har lyst. Det er som om det var en avslutning samtidig som det også kan være en begynnelse. Jeg bare... det er som Mathias sier. Den nye fansen har en veldig spesiell måte å te seg på på konserter. På begynnelsen skal man trenge seg SKIKKELIG, så blir de slitne og orker ikke mer. De skal også gjerne SKRIKE tekster istedet for å synge, så ørene til de rundt dem blør. Men det er greit, på en måte.

Fansen har aldri rett, spesielt når de tar feil.

2011-03-29T16:35:00.006+02:00

Jeg har sagt dette før på tumblr, men jeg vet jo at ikke alle leser/følger den, så jeg får vel gjenta meg selv;

Jeg liker Kaizers. Jeg har vært fan av en god stund og syns musikken er bra (men også til tider helt forferdelig), jeg vet at de kan prestere live og de fleste bandmedlemmene har jeg bare hatt positive opplevelser med. Så hvorfor, lurer dere sikkert på, hvorfor er jeg så innmari negativ til de hele tiden?

Fansen er en viktig faktor. Jeg vet at en del av meg er enige, og noen er totalt uenige, men det er ikke til å stikke under en stol at flesteparten av de er en drøss med fjortishorer som eeeeeelsker alt Kaizers gjør og tar i, eller mener Hjerteknuser og Prosessen er de beste låtene, er kjeeeempef0relska i Janove (og dette forekommer i alle aldre), eller Geir/Terje og driter langt faen i resten av bandet. Har jeg fortalt at jeg har en mindre hørselsskade på høyre øre fordi en eller annen fjortis skrek meg i øret da Janove gjorde en "sexy" bevegelse? SYNG ELLER LA VÆRE. Å hylskrike hele tiden er bare irriterende og jævlig. På de aller fleste Skambankt-konsertene jeg var på i fjor så jeg en eller to med Kaizers t-skjorte. Altså, det ville aldri falt meg inn å gå med Velvet Revolver t-skjorte på Guns N' Roses eller omvendt. Det er respektløst og du framstår bare som en idiot. Og jeg skiter i om Janove er dayli eller ikke så lenge han synger (men selvfølgelig, når han gjør ekle ting som å vifte med hendene så jeg blir sprutet ned av svette forbeholder jeg meg retten til å klage. Det hadde jeg gjort uansett hvem det var som svettet på meg. For... jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette til dere, og det kommer kanskje som et sjokk, men svette og spytt er ganske ekkelt).

Også er det denne arrogansen enkelte har. Dere husker sikkert den gangen jeg spurte om hvorfor vi måtte sende inn 26 kroner når frimerket var på 16. Jeg fikk beskjed om gi beng i å klage, resten av fansen hadde hørt igjennom plata 50 ganger, lært seg alle tekstene og elsket alt sammen sønder og sammen. Jeg stilte kanskje ikke spørsmålet på en særlig høflig måte, men det betød vel for faen ikke at jeg var utakknemlig for at Kaizers hadde gitt seg selv en helvetes masse arbeid som var nødt til å medføre seg masse dumme spørsmål. Og nei, jeg hadde ikke hørt igjennom plata og lært meg alle tekstene på tre dager. Jeg kan fremdeles ikke alle tekstene (kan ikke alle tekstene på noen av platene, forresten), jeg elsker ikke den plata og jeg er fast bestemt på at de har lagd langt bedre musikk. Også har vi jo hun der på twitter som er bestemt på å nevne meg i annenhver tweet som hun der "kaizer-hateren, lol på hu" (hvorfor fortsetter du å følge meg når alt jeg gjør er å irritere deg, btw?). Det eneste hun oppnår er å forsterke fordommene mine.

Jeg har heller ikke noe problem med å uttrykke meg når jeg syns noe er teit. Og tre album på to år, gi ut notene til en sang og lage masse hysteri rundt det (også viser det seg at sangen suger heftig) et teaterstykke, egen vodka, framføre Violeta 2 før den kommer ut, Violetakortene og å headline hver eneste norske festival, ekslusiv ekstrakonsert for 20 personer, det er teit. Omtrent like teit som da sossegutten i paralellklassen på ungdomsskolen dukket opp med rosa Sex Pistols t-skjorte.

Jeg har, og jeg vet dette, vært en liten fjortishore selv. Jeg kom meg ganske raskt over det og gikk over i "herregud bandmedlemmer IKKE SE PÅ MEG JEG ER IKKE HER DET VAR IKKE JEG SOM SKREV DET DER OM DERE DEN GANGEN". Det er derfor det er så flaut, for jeg ser alle disse og jeg klarer bare å tenke "oi. dere driter dere ut. på internett. hvem som helst kan lese og se (tro meg, dette vet jeg veldig godt)), jeg håper at dette kommer tilbake og biter dere i ræva like hardt som det bet meg."

Og jeg syns egentlig synd på dem. Både bandet og fjortisfansen. Men mest klarer jeg ikke annet enn å irritere meg over det.

Nå kunne jeg jo selvsagt kommet med noe om gassmaskene også, men det regner jeg egentlig med at alle vet at er utrolig, jævlig teit. Som Janove selv sa: "Det må da være utrolig varmt i den der?"

Right, the scary man killed the attractive crying man

2011-03-28T22:38:00.004+02:00

værsågod

og nå over til noe helt annet:

Pernille

Pernille
har hvite tenner
og flokete hår
Pernille er søt

Pernille
elsker livet
og tigre.
Pernille er søt.

+ et bilde fra den ville festen jeg var på på fredag.

Kaizers Orchestra @ Brewhouse, Gøteborg 19/3 - 11

2011-03-20T20:25:00.007+01:00

Jeg tror aldri jeg har ledd så mye i hele mitt liv. Ajaj. Vondt i kjeven ennå. Men vi tar det fra begynnelsen.

Jeg og Anette tok bussen til Göteborg i lag og som vanlig var det AHAHFAHSHAGJAHLKSGJKASGD i ca en og en halv time før vi sovnet. Jadadu. I Göteborg kjøpte vi mat og gikk en promenad langs kanalen før vi rotet oss fullstendig bort og fant ut at der vi skulle ha gått til venstre gikk vi til høyre i stedet. Fy faen Anette, skjerp deg.

Endelig fant vi Majken, Josefine og Camilla og spiste masse godteri, fant og tryllet med en kniv, Josefine brølte "GE MIG MIN SPRIT" i det halve Kaizers gikk forbi, det kostet 48 svenske for åtte sidere, "är det Geir? .... HRUÖLGNÖHURHNFKÖ!!!!", og våre jakker ble hentet en halvtime før innslipp. Trygt sagt frøys jeg halvt ihjel og sa noe sånt som "Jeg håper det blir varmt der inne"...............

Ja-a mann. Vi slapp inn og jeg fulgte etter Anette og Josefine som hilste på Terje på tulledansk, fant gjerdet og allerede da var det varmt. Så skrudde de på røykmaskinen og lot den gå i 20 minutter ellerså og da Bernhoft gikk på sto vi der og var svette og jævlige og med pusteproblemer. Bernhoft i seg selv imponerte meg veldig med sceneopptredenen, men tror ikke det kommer til å bli en ny favorittartist. Jeg husker ihvertfall at jeg tenkte "men i helvete hvorfor har jeg ikke fått se Span jævla drittliv".

Siden gikk Kaizers på og gjorde sin greie. Først et sett med sigøynersanger, Delikatessen, Senor Torpedo, Katastrofen (hvor Janove sang helt feil sang på begynnelsen), Sigøynerblod, Djevelens Orkester osv, veldig kjekt, så det nye settet hvor Philemon Arthur var jævlig fantastisk, de andre meh (Psycho var fantastisk!), og under En For Orgelet (som gikk så altfor, altfor sakte) var det bare å gapskratte av Geirs synging og Hjerteknuser headbanget vi til. Neste sett var gamle sanger, blant annet Ompa til Du Dør, Kontroll på Kontinentet, Maestro og til slutt fuckings 170. Terje spilte samme introklimpreklimpr på den som han gjør på Fritt Fall, noe som fikk meg til å ville kaste meg om beina på han og hylgrine "HVORFOR GJØR DU DETTE MOT MEG???!?!??" (Nei, Kristine, jeg gjorde ikke det)

(også kjent som "det var for varmt til å gidde å bry seg med å ta ordentlige bilder men poster de likevel fordi jeg føler jeg må")

Det var altfor varmt der inne og Brewhouse skulle i tillegg gasse oss med røykmaskinen, ikke gi ut vann og ikke åpne noen dører (Janove måtte vifte publikum med håndklær, hele han var en våt, ekkel klump og jeg så at det dryppet svette av hatten til Øyvind), noe som resulterte i at flere personer hadde pusteproblemer og besvimte/holdt på å besvime. Først da kom vaktene ut med vannflasker (før skulle de bare helle i munnen på oss wtf?). Det skal da faen ikke være så jævlig vanskelig å åpne ei branndør og ha vannglass klare. Så en fin kveld resulterte altså i HERREGUD ANETTE DØR HVORFOR I HELVETE DRAR DERE HENNE IKKE OVER, JÆVLA FITTEVAKTER. Jeg forstår godt at Kaizers droppet de opprinnelige tre siste sangene og kun tok Die Polizei. Ikke at jeg ville høre KGB eller Sju Bøtter, heller da.

Så sett bortifra Brewhouses og publikums udugelige innsats var det en jævlig awesome kveld, mest pga jentene jeg var med. Jeg kan ikke kommentere så mye på Kaizers sin innsats ettersom jeg ikke helt hvordan det skal fungere, men det virket nå okei. Ikke OH MY GOD HERREGUD DETTE, DETTE, DERE, ER FANTASTISK, men helt okei. Etterpå viste jeg Terje tatoveringen og unngikk å brøle han i trynet pga Fritt Fall/170 greia. For uansett hvor mye hjernen min automatisk kunne tekster i går, så var det fremdeles ikke den følelsen jeg får med Skambankt eller Kvelertak eller Gallows og ærlig talt gjorde det meg bare mer Skambanktsugen. Og det har knapt gått tre måneder siden jeg så de sist. fnsajafja #velformulert

Bang bang shoot 'em up, the party never ends

2011-03-14T22:43:00.001+01:00

Ble informert om at jeg ikke har blogget om 18-årsdagen min, men sannheten er at det skjedde egentlig ikke så veldig mye spennende. Jeg brukte halve dagen på å svare på gratulasjonene til folk jeg ellers aldri snakker med og på å fryse rassen av meg fordi jeg hadde feber. Ellers spiste jeg pizza med foreldrene og dro til Vegard, drakk vin og så film. En meget spennende dag. Gårsdagen brukte jeg på ytterlige mer feber og de siste episodene av Supernatural, noe som resulterte i feberdrømmer om at jeg styrte et flyvende hus med hjelp av Lucifer, og de fire rytterne var ute etter meg.

Så, det at Pernille dro til Cuba i to uker betød altså at jeg ble Supernatural fangirl. Oh well. Kunne vært verre. Kunne jo blitt Kaizers-fangirl. Det... hadde vært mareritt og dere hadde fått lov til å skyte meg.

There is a drumming noise inside my head

2011-03-10T21:15:00.001+01:00

Som alle i mitt omegn har fått med seg siden ca september eller før, fyller jeg 18 på lørdag. En dag jeg ikke ser fram i mot, langt i fra, bursdager er rent helvete psykisk sett, men å endelig bli kvitt en grense jeg har hatet så intenst er jævlig deilig. Egentlig er det ikke så stort, jeg overdriver jo bare slik jeg pleier, men det er i det minste fint å vite at jeg kan komme inn på flesteparten av de konsertene jeg vil på + kunne kjøpe røyk og øl selv.

I dag hadde vi prøve i Excel i samfunnsfag. Ja, excel i samfunnsfag. Jeg som trodde jeg var kvitt det helvetet da jeg ga opp matte i høst, fikk det tilbakeslengt i trynet og brukte de første førtifem minuttene på å rive meg i håret og være like ved å grine. Jeg har missa de siste samfunnsfagtimene og kunne heller ikke svaret på noen av spørsmålene angående forbrukerrett og fikk til slutt hjelp av både assistenten og læreren, som ba meg om å gjøre det jeg fikk til i Word. Det var ikke særlig behagelig å føle seg som et problembarn. Lurer på hvordan de klarer det.

Bortsett fra det helvetet av en prøve har det egentlig ikke skjedd noe virkelig spennende i livet mitt denne uka - jeg var borte på mandag og i går, fikk endelig innvilget fritaket fra praktisk gym, trynte midt i klasserommet i et forsøk på å hente vann, har sett hele sesong 4 av Supernatural i løpet av tre dager, og har planer om å ta turen på skolen for den ene timen i morra (ja, jeg er fremdeles utrolig pissed på dette her, men jeg har ihvertfall lastet over tre episoder Supernatural på skolepcen), og...ehh, jeg har stusset håret. Hos en frisør. Sjokkerende, I know. Pluss at det snødde som et helvete både i går og i stad, (og det at det snødde var vel egentlig hovedårsaken til at jeg ble hjemme i går, det var ikke kult å gå ut av døra klokka ti og synke ned i hvit masse. DET ER MARS, det er meningen det skal være VÅR. Ihvertfall på Østlandet. Derfor, i demonstrasjon skal jeg FAEN ikke bruke vinterjakka igjen. Uansett hvor mye jeg ser ut som en snømann av å gå 50 meter.

Siden kan jeg bare si som Tor Olav: Er det ingen norske festivaler i Norge som har bra lineup i år? Jeg skal jo selvfølgelig på Slottsfjell bare fordi det er Slottsfjell, men av de banda som skal har jeg kun hørt på Honningbarna (og de har jeg ikke særlig mye til overs for) og Gallows (som jeg ikke går rundt og hører på, men som imponerte meg så jævlig i høst at jeg vil, vil, vil se de igjen). Og det at en festival i Åndalsnes har bedre lineup enn en i Oslo er egentlig jævlig skjemmende. Så. Jeg vet egentlig ikke, kanskje jeg ikke gidder festivaler i år. Eller, vi får se. Jeg vet egentlig ingenting lenger.

som ellers i året e eg søvnløs i kveld

2011-03-05T01:01:00.001+01:00

Det skjer så jævlig mye interessant i livet mitt akkurat nå, for eksempel sto jeg og lo av meg selv i to minutter fordi jeg greide å gi lighteren en 360 ned på gulvet i stedet for å sette fyr på røyken og dessuten har jeg kastet 13 tomme tampongbokser og sølt brus på Batman-genseren min. Åh, livet mitt er så fab. Men faktagreie om meg, det syns jeg var på tide.

- Jeg elsker ting som er gammelt og har en historie. Jeg elsker gamle sagn. Som i Fem-boka der de graver seg ned i en tunnel og får vite at det var et slott i nærheten og at hun som bodde der tok med seg barna og rømte gjennom den tunnellen da slottet brant. Der har du meg. Da vider jeg ut øynene og vil høre mer.
- Jeg kan ikke huske sist jeg var på skolen en hel uke. Omtrent rundt påsketider i tiende, kanskje.
- Ett av mine første minner er at vi kjøpte en center på en bensinstasjon på vei til Kolvereid for å besøke pappa, som jobbet ukedagene der oppe. Center er forøvrig noe pappa som oftest kjøper når vi er ute og råner.
- Jeg er opprinnelig nord-trønder og flyttet til Trøgstad sommeren jeg var sju. Det var en helt jævlig overgang, og det tok meg 6 år å tilpasse meg, om jeg da noensinne gjorde det.
- Jeg lærte meg å lese da jeg var 5 og har lest veldig, veldig, veldig, veldig mange bøker siden den gang. Den første boka jeg leste var den boka jeg nevnte i det første punktet.
- På dårlige dager har jeg så sosial angst at jeg knapt tør si hei til naboen hvis jeg støter på han når jeg skal ut og røyke.
- Jeg jugde hele tida før, og bare tåpelige drittløgner. Som f.eks fortalte jeg en lærer at vi lager sjokoladekake hver lørdag. Det har vi aldri gjort og det kommer vi aldri til å gjøre.
- Min første forelskelse var David Pedersen ♥♥♥♥
- Jeg veksler mellom å være skikkelig god og helt forjævlig dårlig på å holde hemmeligheter
- Jeg ELSKER skikkelig intrikate mysterier.
- Jeg hater å gå glipp av ting.
- Jeg liker ikke Snape. Jeg liker ikke at Gary Oldman spiller Sirius, eller at David Thewlis (!!! HVA TENKTE DE PÅ?) spiller Remus, eller at Bonnie Wright spiller Ginny. Jeg liker ikke at James og Lily ser ut som om de er 40 i Mirror of Erised siden de var 21 da de døde, og jeg liker ikke at JKR gjorde Tonks så jævla whiny i de siste to bøkene.
- Jeg brølte da Susan kysset Caspian i Prince Caspian. I kinosalen.
- Speaking of, om det finnes en himmel, så BØR den se ut som Narnia / the Shire.
- Jeg har et fint, skeivt arr i øyenbrynet etter piercing. Hater at jeg tok den selv og at jeg brukte så lang tid på å ta den ut.
- her er et bilde av meg rundt juletider, nok en gang har jeg jævlig mørke ringer under øynene

and look at me, I'm wearing a vegetable

2011-02-18T19:13:00.000+01:00

Da jeg sto opp i morges gikk jeg inn på kjøkkenet og så at det var lyst ute. Det har ikke vært lyst ute når jeg står opp på flere måneder og jeg følte en merkelig sinnsro. Den ødela jeg selvfølgelig ved å stresse livskiten ut av meg da jeg fant ut at klokka var ti over halv åtte. Men nå er det vinterferie og jeg kan sove lenge uten å ha dårlig samvittighet. Nå skal jeg farge håret rødt og nå skal jeg klage over visdomstennene mine igjen og pakke inn bursdaggaver og kjøpe strømpebukser. Fuck yeah.

(Jeg har ikke så mørke ringer under øynene altså. Lover.)

I’m a fan of bands on ground and dirt on stage

2011-02-16T13:29:00.001+01:00

Fant ut at Kaizers skal spille i Bergen 20. august. "Whatever.......................HERREGUD NEPHEW SKAL VÆRE SUPPORT......450 kroner......................................Herregud, hva er det jeg sier, det er NEPHEW og KAIZERS ORCHESTRA, jeg må jo på dette". Selv om jeg i grunn ikke liker at det ikke er 18-års aldersgrense. Ja, jeg har havnet der. Det siste halvåret har jo vært med vergeordning (altså svært få mindreårige) og jeg kan trygt erkjenne at det var mye bedre med de enn med festivalpublikummet. Sorry ass. Men herregud, det er jo Nephew og Kaizers Orchestra.

Også blir det slippfest med Samfunnshelvete 8. april! Kanskje livet ikke er så ille likevel, men jeg skal ihvertfall trykke i meg litt sjokolade og cola og høre på noe som kan være nytt favorittband, nemlig the Floor is Made of Lava.

Violeta, Violeta vol I

2011-02-14T15:11:00.001+01:00

Har endelig hørt igjennom Violeta nok (fem) ganger (om du ikke teller med Philemon, Orgelet og Hjerteknuser som jeg har hørt i hjel) til å komme opp med en mening om alle låtene, og ettersom jeg er så jævla fantasifull gjør jeg som en rekke svensker har gjort før meg:

Philemon Arthur & The Dung: Ja, for helvete. Ja. Jeg har elsket den siden jeg fikk se den live for et år siden.
Diamant til Kull: Nja.
Femtakt Filosofi: Jeg likte ikke denne i fjor. Jeg liker den litt nå. Vokser sikkert på meg.
Din Kjole Lukter Bensin, Mor: Nja. Heller mest mot nei.
En for orgelet, En for meg: JA.
Tumor i Ditt Hjerte: lol.
Hjerteknuser: Brenn i helvete.
Psycho Under Min Hatt: Veldig mye ja.
Svarte Katter & Flosshatter: overhodet ikke.
Sju Bøtter Tårer er Nok, Beatrice: lolnei.

Ikke den beste plata til Kaizers, som folk mener. Jeg har dog endret mening om Göteborg og skal dit likevel. Hørte nemlig rykter om at de spiller Katastrofen, og det er vel egentlig grunn nok i seg selv til å dra.

One does not simply walk into Mordor

2011-02-10T11:05:00.006+01:00

Jeg fyller 18 om ca en måned, og ettersom dere alle burde sende bursdaggave til meg siden jeg er så awesome, føler jeg at jeg burde lage en ønskeliste.

- Ringenes Herre. Boka og alle tre extended version på dvd.
- Penger. Gjerne masse penger.
- ........og en lommebok!
- Festivalpass til Slottsfjell, Malakoff og RaumaRock.
- Sokker.
- En par kartonger vanlig rød Lucky Strike.
- Cola.
- Rød iste fra Tine.
- Gavekort på H&M, Platekompaniet og Big Dipper.
- Bursdagkort dere har laget selv.
- Platespiller.
- Kvelertak konsert nær meg.
- At Skambankt turnerer før jeg kan drikke sprit.
- Bamseklem.
- En fin Kvelertak t-skjorte i størrelse L/XL. Den jeg har nå er i S og dritstygg.
- De tre første Harry Potter-bøkene på engelsk
- Alle Harry Potter dvdene.
- Nevnte jeg penger?
- Ny pc. Nei, jeg vil ikke ha Mac. Fuck Mac.
- iPhone/iPod touch
- Viljestyrke til å gå på skolen.
- Vin.
- Sist, men ikke minst - penger.

Kystvakten, ender, Buddha og giraffen

2011-02-08T13:55:00.001+01:00

Det var en gang at Kåre Fiskeslo i Kystvakten var ute og kjørte båten sin. Han kjørte og han kjørte.

Plutselig møtte han på en liten and! Ender skulle da ikke være i disse farvannene?!

Kåre Fiskeslo kjørte litt nærmere. "HVA GJØR DU HER?!??!" ropte han over lyden fra motoren.
"Kvakk?" sa anden.

Da kom moren til anden og hun var ikke særlig blid! "Hvorfor har du kjørt så nærme barnet mitt?" spurte hun.
"Det er ikke lov for ender å være her! Dere må begge dø!" svarte Kåre Fiskeslo.

Andemoren sørget for å få barnet sitt bak seg og skulle til å svare... da Buddha kom! Med seg hadde han en giraff!
"Kåre... nå må du ikke glemme at ender eksisterte lenge før Kystvakten," sa Buddha, med en treg, dyp stemme.
"Men," sa Kåre Fiskeslo. "Det står klart og tydelig i kystvaktloven at ender er forbudt!"

"Hei," sa giraffen. "Hei! Hei! Fokuser på meg i stedet da! Ta bilde av meg! Hallo! Meg! Ta bilde av meg!"

Også døde giraffen. The end.

men eg må stå for det, det blir som det blir

2011-01-31T22:56:00.000+01:00

Sjølamaen er godt og trygt plassert i sofaen i det grønne huset i Trøgstad og har hatt det veldig fint på Sunnmøre. Det har vært pannekaker med bacon, appelsiner, is, Ringenes Herre-maraton med Tor Olav og Anette. Anette som sa ting som "Er dette trær?" om Fangorn-skogen, og "Er ikke de søsken?" om Faramir og Eowyn, "Ent er tre baklengs!" høyt på bussen, "Kan de ikke bare sy den ut da?" om Mithril-brynja til Frodo og, vel dere forstår. Artig var det.

Har brukt mesteparten av denne dagen til å være sint. Eller, ikke sint, men jævlig irritert. På Kaizers. I går spurte jeg et enkelt spørsmål (uten smiley. sikkert derfor det ble dramalama. haha, lama. neida. joda.), fikk frekt svar tilbake, og deretter et enda mer frekt svar, så var i mildt sagt dårlig humør da jeg møtte opp på signeringen i dag. Men, Tone og en drøss andre fine mennesker var jo der, så selv om jeg hadde tenkt til å være frekk lot jeg det være og bare seilet forbi Geir. Terje tok meg i hånden til noen fjortishorers forskrekkelse (og jeg ville normalt ikke skrevet det i bloggen, men trynene deres var så priceless at jeg holdt på å tisse på meg av latter) og etterpå pratet jeg med de hundreogtretti andre folka jeg kjente der og dro hjem. Hørte gjennom Violeta, gadd ikke gjøre meg opp en mening og satte på Skambankt igjen. Skambankt som jeg for tiden ikke klarer å høre på uten å få en klump i halsen. Ja, jeg angrer kanskje litt på at jeg ikke kjørte Kvelertak i Bergen og Ålesund og deretter Skambankt i Stavanger. Jeg trodde for helvete at de kom til å spille tre sanger, så spilte de 8, inkludert Panzersjokk?! Men men. DE BRYTER SIKKERT LØFTENE SINE, DE OGSÅ, SÅNN SOM MEG. (Ja, jeg og Mathias stjal iphonen til Anette, og ja, vi lo veldig godt alle sammen.)

KVELERTAK @ ROKKEN, VOLDA 27/1-11

2011-01-30T01:43:00.004+01:00

Jeg beklager at det har tatt tid å komme med dette blogginnlegget (for jeg vet dere har grått dere i søvn av lengsel), men jeg har vært opptatt med å sove og se film.

Etter to helvetes supportband som drøyde i seksten år, entret Kvelertak scenen og begynte med Fossegrim. Min gode venn Tor Olav, mannen bak sexylubben-plakaten, hadde dratt med seg et fenalår som han ga til Erlend, og det vekslet mellom å være i publikum og på scenen i løpet av konserten. De feilet litt på Sjøhyenar. De spilte Mjød etter Ordsmedar. De spiste potetgull. De spilte ikke Sultans of Satan. Jeg husker ikke så mye mer. Jeg husker bare at det var svett, kokende publikum og et fantastisk band. Jeg mener dette helt oppriktig: Hadde jeg forstått tekstene til Kvelertak hadde de vært favorittband nummer 1. Det er faen meg ingenting mer å si, ordene er borte. De er så jævla fuckings best.

Vil også sende en forsinket takk til fyren bak meg som tok mesteparten av støyten fra moshpiten. <3

du är min hjälte för du vågar vara rak

2011-01-18T19:48:00.001+01:00

I dag, dere, i dag fyller verdens fineste Synne 18 år. Og med det vil jeg fortelle litt om Synne. For det er så merkelig, vi ble kjent ved en tilfeldighet, nemlig forumet BackStage, som var veldig in for noen år siden. Eller, vi ble ikke direkte kjent der og da, men etter at det ble lagt ned og vi måtte forflytte oss til nettby. Jeg husker hun tok septumen sin, jeg husker at hun tok den ut. Vi har kjent hverandre i ... flere år, det er ingen i verden som får meg til å le så mye som Synne, tross i hennes veldige hat mot verden, og hun holdt ut med meg da jeg var ØOLUAJGeahgsiolgkjhsaklgjaøhgelgj SKAMBAAAAANKT ELSKER DEM ALGKHJLKGHSG, noe jeg setter svært stor pris på. (Jeg mener - nå har jeg jo folk som faktisk bryr seg å fortelle det til istedet.) Tross i det elsker hun meg og har nevnt det ved flere ganger, og det kommer ikke som noe sjokk at jeg elsker henne tilbake. Omtrent like mye som jeg elsker Skambankt. Og bloggen hennes virker kanskje artsy-fartsy ved første øyekast, men så ser man at hun tar dritbra bilder og er uhyre artig. Selv om hun hører på jazz og drikker te så er hun et dritålreit menneske som jeg ikke ville vært foruten. Og vi er ganske like, på veldig mange måter. Samme humor. Jeg har ikke mer å skrive. SYNNE ER BEST.

Her er et bilde fra bursdagsfesten hennes i fjor (OG JEG ER KLAR OVER AT DET ER USKARPT, men jeg var faktisk veldig full selv)

Her er bloggene hennes:
- http://pagetwohundred.blogspot.com
- http://herregudkjedermeg.blogspot.com

Her er et dikt hun skrev til meg:
I have your fitt
And a nice fitt
It is.

et innlegg om mat.

2011-01-17T21:36:00.001+01:00

Våknet kvart på seks i morges og bare.........................jeg vil ha nachos. Kunne drept for nachos. Eller pizza. Fy faen jeg har lyst på pizza. Eller kokt egg med kaviar. Fy faen så jævlig sulten. Herregud. Sulten. MAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAT. Også gikk jeg og tisset og la meg til å sove igjen. Det fikk jeg selvfølgelig ikke til, så jeg sto opp to timer senere og spiste egg med skinke til frokost.

Det var faktisk ganske godt.
Så fikk jeg lyst på sjokolademelk.
Og baguette.
Eller hamburger.
Og pizza, herregud pizza. Har så lyst på pizza.
NACHOOOOS.
Eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat

Så prøvde jeg å tenke ut andre bivirkninger av medisinen min:

- Dritmerkelig drømmer. I natt f.eks; VGS hadde balkong for røykere, jeg tumblret, spiste nachos og Tobias ropte at han var på do. Alle jentene var gravide. Røyket med naboen i den øverste trappa til barneskolen, som forøvrig hadde fått en ny etasje.
- Trøtthet. Jeg er trøtt og vil bare sove. Hele tiden. Alltid.

Jeg mener - en bivirkning er å gå opp en hel masse og det har jeg ikke planer om. Så etter at jeg hadde drukket dagens sjokolademelk og spist en baguette og drukket cola, HADDE JEG FREMDELES LYST PÅ PIZZA

Så kjeklet jeg i evigheter med Markus, ville ha pizza, gikk på kafé og drakk kakao OG BLE IKKE KVALM. HADDE FREMDELES LYST PÅ PIZZA. Og som vi alle vet blir jeg grinete når jeg er sulten. Det førte til at jeg ble dritsur på gymlæreren og la meg ned for å dø. VIL FREMDELES HA PIZZA. ELLER NACHOS.

NACHOS. Eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and eat and EAT AND EAT AND EAT AND EAT AND EAT AND EAT NACHOS NACHOS NACHOS NACHOS

I andre nyheter har jeg kjøpt en ny jakke.

it's the afterbirth, you dickhead!

2011-01-10T19:08:00.000+01:00

God aften. Jeg har levd et veldig interessant liv den siste uken. Dere får selvfølgelig bare vite de kjedelige og menneskelige detaljene, om jeg fortalte dere hva jeg virkelig gjør ville dere ikke trodd meg og jeg hadde blitt stemplet som en gal løgner. Ergo:

- Hatt tysk.
- Skrevet en historie om en enhjørning, flyvende sopper og epler som smaker appelsin.
- Sett to sesonger av Misfits.
- Sovet.
- Sovet mer.
- Diskutert dyrenes rettigheter med Markus og resten av klassen (men mest Markus. Markus blir så sint. Det er så gøy å se på.)
- Bestilt fly til/fra Ålesund. No going back now :@
- Vært på Elkjøp.
- Stjålet en blyant.

Dette er altså en del av planen min om å framstå som et normalt menneske som bare har to måneder igjen til hun blir 18 (her skrev jeg først "å leve", men jeg er ikke så dramatisk. skal faen ikke dø med en gang jeg fyller 18), hvor hun skal fortsette med å se tv-serier på pcen sin som om ting aldri skjedde, bare at hun skal drikke en øl i stedet for en cola. loljk, kommer aldri til å slutte med å drikke cola.

Dette har vært et relevant og interessant innlegg.

I Østre fløj ligger du og dør

2011-01-03T20:43:00.002+01:00

Ettersom nyttårsforsettet mitt var å fotografere oftere (var det det? Jeg tror det var det, hvis ikke så er det det nå, hvertfall) hadde jeg tenkt å ligge på latsiden og aldri gjennomføre det, men pappa kom og lånte meg et nytt objektiv og insisterte på at vi dro ut og tok bilder, så her er resultatet. Perfekt eksempel på hvordan Trøgstad ser ut. Selv om de er tatt i Høland. Nuvel... De siste dagene av ferien gikk med til å se Doctor Who på BBC og bruke unødvendig mye tid på å hate appelsiner. Jeg elsker altså appelsiner, men når jeg må bruke 10 minutter på å i det hele tatt trenge gjennom skallet på en som smaker helt grusomt, DA er det krig. Tor Olav har dog lovet meg å gi meg en skikkelig god en som gjenoppretter forholdet mitt til appelsiner. Han skal forøvrig også være verge i Volda, noe som er kjekt. Jeg har også sett Narnia, forresten. Fant ut at jeg burde lese bøkene igjen, men det skal jeg gjøre ved en senere anledning, fram til da er jeg fornøyd med å sitte ytterst på stolen og være helt fascinert over hvor nydelig det er framstilt i HD-kvalitet på flatskjermen. Flytter dit snart, obv. Må bare godsnakke med Aslan først, så han sender meg dit mens Caspian X regjerer og ikke på slutten, for jeg er ikke keen på å bli sjefet over av en ape.

I dag har jeg vært på skolen og er som vanlig så dødtrøtt at jeg helst bare vil legge meg ned og sove i hundre år. Hele kroppen er utslitt og jeg prøver å finne ut nøyaktig hva det var jeg gjorde i dag som gjorde meg så innihelvettes sliten - jeg mener... Jeg begynner klokka ti på mandager, sant, så derfor tuslet jeg inn i klasserommet ca halv elleve uten noen annen grunn enn at "jeg koste puta litt lengre enn jeg skulle vel vitende om at dette kom til å skje" aka "øhm.. i overslept...", satte meg ned og brukte store deler av timen på å ikke følge med, så spisepause og midttime som ble tilbrunget i klasserommet, deretter lese en dritdårlig bok i norsken som er beregnet på idioter (altså ikke meg), så gikk jeg til gymmen og leste Harry Potter and the Philosopher's Stone før jeg dro hjem. Med mindre jeg da ble utslitt av å gå 500 meter kan dette bare bety én ting: Jeg har ikke drukket nok cola. Koffein til folket.

Men dessverre så blir colaen lagret på loftet, så det betyr at jeg må reise meg og gå opp trappa (nevnte jeg forresten at jeg har klasserom i andre etasje? Kan godt være at det er de helvettes trappene som gjør at jeg blir så sliten), hvilket er like fristende som å... vel, lese ferdig den boka vi har fått tildelt. Jeg ante virkelig ikke at det fantes så mye dårlig norsk litteratur, men leseprosjektet vi har hatt denne høsten beviser bare at nordmenn burde holde seg til å skrive krim framfor ungdomslitteratur. Gud, så grusomt det er. Jeg mener... Bare nei...

Jeg føler dette bidro til nyttårsforsettet "blogge mer ordentlig." Hva er mer ordentlig enn 3 avsnitt om ingenting?

neon og glowsticks kom faen tilbake!!!!

2010-12-31T16:19:00.001+01:00

Dette er bildet som stort sett oppsummerer livet mitt i 2010. Tatt av Jarle H. Moe (link) og jeg føler meg egentlig litt slem som har brukt det overalt, men jeg spurte jo og har linket til det, så det bør være greit. Håper jeg. Dessuten har jeg sluttet å ta bilder av meg selv i år og stjeler som regel konsertfotografer sine. Kan hende fordi jeg føler meg så kjedelig utenfor konserter.

Skulle egentlig oppsumere hele jævla 2010 med stikkord og greier, kom fram til at jeg ikke klarer det, også sier vi bare at det har vært helt sykt og her er spillelisten min. Jeg vil dog være like superkul som alle andre og vise fram nyttårsforsettene mine, som er:

- Ikke stalke Kvelertak (hahahahahaha)
- Godta at Skambankt ikke kommer til å spille på en stund (denne blir vanskeligst).
- Ikke slutte å røyke. (Jeg mener, tenk så sint jeg blir av småting nå som jeg røyker 10-15 røyk om dagen. Hva skjer hvis jeg slutter?!)
- Drikke vin med mamma.
- Gå på skole!!!
- Ikke oppsøke kleine folk.
- Bli en kvalitetstwitrer.
- Blogge mer ordentlig.
- Lese de åtte bøkene jeg har kjøpt det siste året.
- Tegne mer.
- Dra på Slottsfjell.
- Tatovere meg med livet.
- Bli eksemplarisk tante for ungen til Helene.
- Lære meg å fotografere ordentlig.
- Dra utenlands og tilbringe mindre tid på bussholdeplasser.
- Ikke drive hekkan med Hans Panzer.

Beste konserter i 2010 var forøvrig Skambankt på Byscenen i Trondheim, Gallows på Garage i Oslo, Kaizers Orchestra i Peer Gynt-Salen i Bergen, Skambankt på Malakoff i Nordfjordeid, og de morsomste var Jaa9 & OnklP i Notodden, Ryan Leslie i Ås og Skambankt på Vega i Ålesund. Band jeg aldri skal se igjen er Fear Factory, Gojira, Ryan Leslie, Djerv, Cumshots og Svelekameratene.

like you imagined when you were young

2010-12-27T19:10:00.001+01:00

2010 var på mange måter et sinnsykt år for meg. Jeg gikk inn i det med en jævlig depresjon og orket rett og slett ikke mer skole. Skole har alltid vært et problem for meg, og det var så sinnsykt deilig å endelig være alene hjemme på dagen uten å ha dårlig samvittighet. Selvfølgelig var det også tungt, jeg fant ingen jobb og hatet meg selv til de grader i blant, men jeg fikk så utrolig mye ut av det. Jeg fikk være kreativ og jeg fikk tid til å tenke og fant ut at selv om det er greit å være alene, så er det også ensomt.

Men i 2009 hadde jeg allerede bestemt meg for at jeg skulle se Skambankt mange ganger dette året. Ikke for at det er kult å se de mange ganger, men fordi konsertene er noe å se fram til, å gjøre noe annet enn å sitte i samme gamle Trøgstad med de samme gamle idiotene, fordi de gjør meg lykkelig, fordi det er så fint å vite at favorittbandet elsker det de gjør, og fordi jeg elsker det. Jeg ble derimot dritforbanna på våren fordi jeg trodde at det bare ble to konserter i år... det ble 14. ha ha. Og det føles bra, det å vite at jeg har vært Norge rundt dette året. Jeg har vært i Ålesund, Nordfjordeid, Olden, Gvarv, Notodden, Bergen, Trondheim, Tromsø, Tønsberg, Ås, Kongsberg, Drammen, Oslo og Hitra, enten pga band eller familie. Jeg har sett så mye, opplevd så mye, møtt så mange fantastiske mennesker (og en drøss med irriterende mennesker) og når jeg sitter hjemme i Trøgstad så kjennes det ut som et annet liv. For når jeg går ut og møter folk som ikke er det dugg interessert i mitt liv eller hva jeg liker, så føles det helt feil å fortelle alt som har skjedd, og jeg vet hva de tror om meg og selv om det gjør vondt så foretrekker jeg at folk tror feil ting om meg framfor å virke som en skrytepave. Noen ganger må jeg fortelle, tho, men da er det kun til noen få utvalgte.

Jeg valgte å begynne på skolen igjen til tross for at jeg egentlig ikke ville, til tross for at tanken på å stå opp klokka sju hver dag var like grusom som tanken på Fat Joes Greatest Hits, og jeg kom utrolig skeivt ut. Allerede tredje dagen skulket jeg de siste timene for å dra på konsert, og jeg var ikke på skolen tre av fem dager uka etter. I tillegg hatet jeg klassen min. Fraværet mitt er skyhøyt nå, men jeg har tint opp til klassen min, selv om de er året yngre enn meg og det føles mildt sagt litt merkelig. Jeg vil jo faktisk gå på skolen nå, men mest fordi at når jeg er ferdig, om tre år, så kan jeg komme meg vekk herifra. Slutter jeg nå, må jeg bli her. Og jeg merker det selv, jeg orker egentlig ikke. Orker ikke dra ut, orker ikke møte folk som bor her. Det kunne ikke interessert meg mindre, samme jævla rotet hele tiden.

Nå er det snart slutt på 2010 og jeg sitter med tidenes beste minner, som jeg kan finne fram når dagene blir for lange. Jeg savner mye av det og satser på at 2011 blir enda bedre, selv om det blir uten Skambankt. Jeg har lært så mye om meg selv dette året, nesten forstått hvordan hjernen min fungerer. Jeg har lært at etter solskinn kommer regnvær, og omvendt. Humørsvingningene er der, en endeløs sirkel, og jeg har kommet til en forståelse som innebærer at dritt er bare dritt en liten stund.

Årets slagord var forøvrig smil!

1. Tim Øslebye. 2. Anton Artemis 3. Ane

he used to carry his guitar in a gunny sack

2010-12-26T00:52:00.001+01:00

Julaften 2010 overstått, med julestemning, faktisk. Det har vært julepølse, kalkun og cider, karamellpudding og jordbær, og noen gaver, nevneverdig Kvelertak-billett til Volda i januar (takk Anette ♥), Skambankt vinylsett, noen gavekort, ei bok, et håndkle, svarte ullsokker ♥ og ... enda en jævla badeand. Nå har jeg altså fire badeender og ikke badekar. Men men, jeg kan jo leke med dem i vasken. Anyway, julen ble ikke så ille, jeg har sett ganske mye Doctor Who og en drøss med filmer og spist sjokolade. Håper alle har hatt en fin jul og om den har vært grusom deler jeg ut en cyberklem og føler med deg. snx

for of sugar and ice i am made, i am made

2010-12-19T20:14:00.002+01:00

Jeg vil skrive. Jeg vil skrive langt og fint, jeg vil fortelle noe. Si noe, si meningen min om det og det, men det kommer ikke fram. Jeg får ikke sagt noe. Ordene er ikke der, de er ikke tilgjengelige, jeg har ingenting. Ingenting. Jeg kunne selvfølgelig skrevet et veldig langt innlegg om hvor mye jeg hater cybermen, jeg mener, hva slags TÅPELIG påfunn er det? CYBERMEN? Really? Menn i ståldrakter som snakker rart og lager lyd når de går, what. the. hell. Jeg er ikke redd de engang. Jeg mener, da han som fant de opp ble vist på skjermen ble jeg en smule glad ettersom jeg er Harry Potter-generasjonen, da kom jo Barty Crouch Jr OG Sr til å være på samme skjerm i Doctor Who. Men ikke det nei. IKKE DET. Herregud, jeg har ikke ord for hvor teit det er. Cybermen... serr... Hater de genuint, bare fordi de er jævla idiotiske.

Dette er forøvrig min nye ringetone:

Hvor var jeg. Jo. Jeg er kreativ. Jeg har så lyst til å gjøre noe, tegne, male, lage scrapbook. Dette er en god ting, for kreativitet er i sammenheng med oppturer. Oppturer er fint, selv om jeg på en annen side er litt på nedtur. Og det er brått jul, og selv om jeg ikke har kjøpt en eneste julegave og ikke sendt julekort og egentlig er litt meh, så er det fremdeles fint å gjøre ting jeg alltid gjør, spise klementiner, se på Harry Potter, Blackadder's Christmas Carol & Back and Forth, og selvfølgelig Back to the Future. Er ikke jul uten.

SKAMBANKT @ ENERGIMØLLA, KONGSBERG 10/12

2010-12-11T15:23:00.008+01:00

Det burde ha føltes veldig merkelig den kvelden, det å vite at jeg skulle se de for siste gang på en veldig lang stund. Det gjorde egentlig ikke det. Møtte fineste Camilla, Majken og Daniela, gikk ned til Energimølla og møtte på en gjeng veldig fulle gutter. Det ble skreket på både Skambankt og Trøgstad og da det begynte å bli slitsomt å høre "du er jævlig rå" kom Intro og bandet gikk på. Det var bare 100 mennesker eller så der (kunne visst ta opptil 400, fint at det ikke var det), men det var god stemning og folk kunne nesten alle sangene. I stedet for Amnesti spilte de Desertør! (huff så leit), noe som resulterte i et mindre anfall fra min side.

Jeg visste det jo, for jeg hadde smugtittet på setlisten, så de spilte Fritt Fall. Dedikerte den til meg for at jeg hadde mast på diverse sosiale medier, blant annet med hjertesmileyer. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle grine hvis de spilte den - istedet havnet jeg i sjokk og sto der og gliste som en idiot. Uansett veldig fint.

Etter Stormkast skulle de egentlig gå av før encoren. De ble i stedet stående og snakke litt med hverandre, før de fikk publikum til å bestemme seg for en medley av Min Eliksir og jævlafuckingsdrittAlarm... Jeg trodde i to sekunder at jeg faktisk skulle få slippe å bli dratt opp på scenen, men så greide jeg selvfølgelig å få øyenkontakt med Terje og så han tenkte "vent litt!" Han kom fram og strakk ut hånda, jeg prøvde å nekte, men jeg ble dytta og dratt opp, følte meg grusomt smidig og grasiøs, telte opp og forsvant ned derifra veldig fort. Etterpå gikk Terje inn i psykologmodus og sa at jeg ikke måtte tenke så mye på det, at jeg ikke måtte overanalysere, at jeg kom til å syns det var gøy om en liten stund og forsikret meg at alle som var der syns det var kult....... før han påpekte at jeg telte litt fort.

Så nå skal jeg fokusere på det livet jeg ikke har og leve i håp om at de faktisk ikke går på tre års pause. Liker å tro at de juger.

setlist: Mantra, Skambankt!, Slukk Meg, Dynasti, Desertør, Vår Bør, Løgnprofitør, Malin, Kaos, Fritt Fall, Me Sa Nei!, O Dessverre, KKK!, Stormkast, encore; Alarm! og Min Eliksir

du har valgt din egen skjebne

2010-12-09T20:35:00.000+01:00

Det var et eller annet jeg skulle blogge, et eller annet jeg skulle si. Det var noe jeg følte jeg måtte fortelle verden, men jeg har glemt det. Jeg glemmer for mye, jeg skal skrive dagbok denne måneden med alt jeg gjør, det var det legen sa og jeg vet ikke. Livet kjennes merkelig, og jeg føler jeg har skrivd alt før. Det er fordi jeg veldig sjelden leser det jeg har skrevet etter at jeg poster det, kan hende jeg skumleser og tenker "this is crap" og sletter det. Som f.eks drømmene mine. Men de blogger jeg fordi jeg vil huske de. I natt, for eksempel, så drømte jeg at Slash og Axl hadde blitt venner igjen, Slash twitra at "i'm buds with axl now!", og de hadde reunionkonsert. Jeg valgte å dra på Kvelertk i stedet. Burde skjønt det var en drøm, spesielt da jeg dro tilbake i tid for å se Kvelertk en gang til i stedet for å få med meg GNR. Men det gjorde jeg ikke, jeg våkna og bare "say wut", før jeg skjønte at "åja, det er vel ikke normalt for band å sitte i røde lenestoler sammen med publikum når de skal spille."

Det er snart jul. To uker igjen. Jeg har ikke julestemning og jeg føler livet går forbi meg. Tiden går for fort, helvete, var det ikke i går jeg satt på bussen til Notodden? Jeg har opplevd så mye bra dette året, så mange fantastiske ting som jeg ikke ville vært foruten. Og jeg er ikke utakknemlig, jeg skal ikke skrive "men hva var vitsen? livsglede for noen få måneder, hva skjer nå?" selv om jeg har så inderlig lyst. Jeg skal ikke være kynisk og hatsk, skal ikke drepe meg selv med det samme gamle rotet og uvaner og heller prøve å være positiv. Det finnes andre ting. Bare se. Livet har gått videre, jeg har blitt eldre. Folk har liv. Jeg har et liv. Jeg må bare bruke det. Å dø er da veldig oppskrytt. Tenk på alt man går glipp av om man dør. Og jeg er lei av dette med å "eksistere". Okei, så har jeg sett veldig mye Doctor Who i stedet for å gå på skolen, men det er da et liv det óg. "leve på andres fantasi".

Nå er det konsert med det fineste bandet jeg vet om i morgen, og det er den siste på veldig lang tid. Men... men jeg levde jo før det. Jeg hadde 16 år med helt vanlige ting. Jeg må bare lete litt i hodet og finne ut hva jeg gjorde før. Selv om jeg har sagt at jeg ikke levde ordentlig før, så må jeg presse meg selv. Gjøre litt, og stemmen i hodet sier: "Herregud, det er bare tre uker igjen av 2010, du kan da vel gjøre det i 2011, chill litt a" (og ja, jeg sier "chill" i real life. Sier "lol" også jeg. fail). Men jeg har chillet litt for lenge nå. Så jeg skal ta meg sammen, for det er mennesker der ute jeg er glad i, som jeg ikke deler noen spesielle interesser med, det er bare det at vi er tvunget sammen av skjebnen, og når ting skjer, ting som er feil, innser jeg at jeg faktisk er så heldig at jeg har to liv. Jeg trenger ikke blande de. Jeg er bare nødt til å finne en balanse. Og nå har det vært det fine livet ganske lenge, kanskje jeg skal prøve litt med det ok livet.

Men nå når det er sagt: Konsert i morgen for helvete!

det her sker bare ikk

2010-12-07T13:06:00.002+01:00

Det var morgen. Jeg var trøtt. Hadde sovnet og våknet igjen fjorten ganger, bestemte meg til slutt for å stå opp, gikk på badet og sto naken foran speilet og danset litt. Det var da først da jeg skulle snu meg for å gå inn i dusjen at jeg oppdaget det. Det uforklarlige. Det usannsynlige. Det jeg aldri hadde trodd skulle skje meg. Jeg måpte, bare stirret i et minutt før jeg fant ut at dette ikke var sant. Dette kunne bare ikke være sant. Jeg mener - sånt skjer bare på film og i bøker. Det er ingen som er sånn på ordentlig. "Nei FYfan," utbrøt jeg. "Herregud! Hva faen?!" Jeg mener, dette er uhørt. Jeg kjente jeg rødmet fra halsen og opp, hvordan skal jeg nå kunne leve med meg selv? Jeg som ellers har en slik perfekt kropp (nei), hvordan kan dette skje meg? MEG? Jeg har da ikke gjort noe for å fortjene dette. Jeg gikk i dusjen og dusjet, tenkte ikke noe over det, plystret på En for Orgelet. Men da jeg gikk ut igjen, så var det fremdeles sant. Det hadde ikke forsvunnet. Det var ikke noe jeg hadde drømt. Det var sant. Det var ikke til å unngå. Og det er med bøyd hode og røde kinn at jeg innser at herregud, den ene rompeballen min er større enn den andre.

fahre färhst fährt fahren fahrt fahren

2010-12-06T11:30:00.001+01:00

I natt bestemte jeg meg tydeligvis for å legge meg til å sove klokka tre, av ingen annen grunn enn at jeg leste litt Order of the Phoenix først. Da jeg endelig sovnet var det en drømmeløs drøm, før jeg våknet fire timer senere av at Mjød prøvde å vekke meg (det hadde den tydeligvis gjort i ca en time, hei jeg hører alarmene mine (nei)). Twitret tydeligvis at jeg er en lykkelig, liten elg og sovnet igjen, DENNE gangen drømte jeg og fikk bekreftelse på at hjernen min ikke fungerer som alle andre.

Jeg drømte nemlig at et spesifikt band skulle spille på toppen av Thundercoaster (det er altså en berg og dalbane om dere ikke visste det), sånn i kontrast til den gangen de spilte på toppen av en foss. De spilte selvfølgelig veldig bra, men på slutten bestemte den ene gitaristen seg for å komme bort til meg. Unnskyld, sa jeg komme bort? Han tok på seg baseballcaps og suttet på en milkshake fra McDonalds og SKATET ned mot meg og jeg fikk panikk og løp i andre retningen og datt av berg og dalbanen og endte opp ved Hvalertunnellen og måtte haike til hytta. Spennende.

her er et bilde av bakgrunnen på skolepcen.
hvorfor blogger jeg.
kanskje det er fordi jeg spist brent toast med skinkeost til frokost i dag. jeg er ikke så glad i brent toast, ikke i skinkeost heller forsåvidt, og Linda gråter når de putter tyggis i håret på han lille gutten, jeg forstår ingenting, men det eplet jeg spiser på bildet lenger opp er nå for lengst forsvunnet ned i magesekken og DAYM det var godt. OH MY GOD EN NY I INKORG PÅ FACEBOOK, ja... det var Energimølla som minner om Skambnkt-konserten. Som om jeg kommer til å glemme. Jeg vet ikke. Ting er ok. Jeg har vondt i hodet. Vil ha cola, men må dessverre øve til gymprøve og norsk framføring brb diskusjon om Weheartit.

harry potter and the deathly hallows

2010-11-19T04:59:00.000+01:00

Klokka er halv fem og jeg blogger samtidig som jeg spiser toast og drikker cola. Leger og psykologer hadde vel vridd seg i smerte og bedt meg holde på døgnrytmen men vet dere, den har jeg ikke lenger. Grunnen til at jeg gjør dette er selvfølgelig fordi at jeg har vært på nattpremieren til Harry Potter and The Deathly Hallows part 1 med vakreste Synne og et par andre. Som vanlig spiste jeg 90% av popcornet før de i det hele tatt åpna kinosalen, men med tanke på alle de utkledde personene og sossene med arr midt i panna og andre rare mennesker var det egentlig stor underholdning i gangen også. Ihvertfall;

1. Herregud så irriterende det er når folk klapper fordi en person kommer på skjermen. Og hvis dere klapper for Harry, Ron, Hermione, Snape og Dobby, så kan dere vel klappe for Voldemort og. Dere vet... Mannen uten nese.
2. Takk filmskapere for at dere kuttet ut hele scenen med Lupin. Det var den jeg hadde grudd meg mest til og det at den ble kuttet var egentlig helt greit.
3. Bill Nighy som Scrimgeour = perfektu
4. Rhys Ifans som Lovegood = perfektu
5. Har aldri likt Dobby. I bøkene er han en irriterende dritt, ihvertfall i mine øyne. Men film-Dobby: Åh-så-sjarmerende. Visste fra det øyeblikket jeg så han at det kom til å bli grining. Og det ble det. aghadkgasg
6. Hele Bathilda Bagshot-scenen: dret nesten på meg. Fordi Synne skrek og klemte hånden min.
7. Holdt på å lene meg over til Synne og hviske gledestrålende "DET ER KJÆRESTEN TIL CHUCK BASS", innså at hun var Fleur lenge før hun var Eva og slo meg selv mentalt.

I det hele en bra lagd film, noen passe store forandringer fra boka som jeg likte ganske godt og noen som jeg lurer på hvor de vil med. Det jeg kanskje likte aller best med hele filmen var hvordan de hadde lagd Tales of the Three Brothers. Det var fett.

noe som rører deg

2010-11-13T14:59:00.002+01:00

smilet og takket jeg får av de som selger =oslo og lignende. menn og gutter med unger (jeg smelter). klemmer. å lese en bok som er fantastisk skrevet. små unger som ser forskrekka ut over meg og som smiler tilbake når jeg smiler til dem. håret til janove. venner som sier fine ting helt ute av det blå. veronica mars. folk som har bevart barnet i seg. band som er berømte men likevel folkelige.

i'm on the front line, don't worry i'll be fine

2010-11-12T12:56:00.001+01:00

Det skjedde noe. Jeg klarte ikke skrive, klarte bare ikke mer. Det sa stopp, alt sluttet å eksistere, hovedpersonene mine dro tilbake dit de kom fra og låste dørene. Ingen 17-åring fra Trøgstad skal få lese og skrive ned tankene og følelsene de har mer. De stengte meg ute og jeg sto igjen og mistet all tro på meg selv. Jeg velger å ikke lete de opp, la de få lov til å roe seg før de en dag, sikkert mens jeg er på skolen og har en eller annen form for viktig prøve, kommer tilbake.

Men det var ikke bare de som forsvant. Plutselig kunne jeg ikke skrive med tastatur lenger. Alt ble feil, bare rot, jeg klarte ikke tenke meg fram til å skrive noe som kunne være av interesse for andre. Jeg vegrer meg for å skrive om psyke, selv om jeg mener at vi alle burde være mer åpne. Herregud, det var jo derfor jeg blogget til å begynne med, for å si ting jeg ellers hadde vansker med å få fram. Jeg sliter med dette, med å la ordene flyte og være magiske. Dette er ikke adjø, dette er bare en måte å få ut frustrasjon på. Jeg vet ikke lenger.

Livet mitt er en konstant berg og dalbane akkurat nå. Det svinger, jeg går fra lykke til helt ned i kjelleren på tre sekunder, det er det verste jeg har vært med på i hele mitt 17-årige liv. Før har det vært ganske store svingninger, men nå er de helt ekstreme. Og det er lykke og sinne og tårer og angst - hele tiden, konstant, fra jeg våkner til jeg sovner. Jeg kjenner depresjonen spise meg opp og i neste sekund har jeg hysterisk latterkrampe herregud er det rart jeg ikke går på den jævla skolen? Å ha det sånn og være blant 1000 andre mennesker er rimelig jævlig. Men jeg er livredd for å være alene når jeg er der, og jeg har det jo egentlig ganske bra, det bare er så komplisert at jeg ikke forstår noenting.

Jeg leste litt Harry Potter i stad. Det er så vanskelig å komme med ord når det gjelder de bøkene, det meste er jo allerede blitt sagt ("You are my childhood" - hvordan går det å toppe det?). Det er vel aldri blitt nevnt her hvor mye jeg elsker de bøkene, hvor my de har gitt meg, hvor mye lengsel og glede, men det har de. Livet ville ikke vært livet uten. Det er sånn, når jeg tenker på hva jeg vil tatovere, så er det Skambankt og Harry Potter. Bøker og musikk. Men er det jeg prøver å lue? Jeg er, jeg føler meg så nyttesløs i øyeblikket, for jeg sitter og fast og de to tingene jeg bryr meg om nok skal avsluttes. Neste sommer er siste Harry Potter-film. Jeg kommer til å stryke dette skoleåret. Alt er merkelig. tomt. Borte, men når jeg er på topp betyr det ingenting, da er det "fuck it". Kanskje det burde vært attituden min når jeg er nede også. "Fuck it."

"She hadn't said goodbye, that she would miss him or even wished him luck, because he knew and she knew. They didn't look back, didn't care, didn't mind."

Shinedown - Diamond Eyes

- alt dette er fra den svarte kladdeboken. jeg klarer faktisk ikke skrive med pcen lenger.

breathing is the hardest thing to do

2010-11-10T17:24:00.003+01:00

Hei bloggen. Siden sist har jeg gjort dette:

og vært bleik og sexy med Simen i kantina mens jeg diskuterte Kaizers med Vegard

jeg har et spennende og innholdsrikt liv.

vil bare påpeke at jeg er jenta til venstre. hun til høyre er singel!!

13. 10 ting du virkelig setter pris på.

2010-11-06T15:41:00.001+01:00

en. Venner. Uten venner hadde livet mitt vært jævlig kjipt. Uten dem ville jeg vært en liten lort i universet.

to. Humor. Latter er viktig.

tre. Mat. Mat for alltid. Cola for alltid. Iste for alltid. Potetgull. Sjokolade. Nachos. Pasta bolognese. Etc.

fire. Foreldrene mine. De støtter meg i det meste, forstår konsertavhengigheten min og betaler for den når jeg ikke kan det selv. De passer på meg og henter meg og gir meg mat og kjærlighet.

fem. Skambnkt. Det at den lille halvtimen den 30. juni 2009 skulle forandre hele meg og livsstilen min, det kunne jeg aldri ha forutsett. Jeg hadde ikke vært den jeg er, jeg hadde ikke hatt Anette og Ellen og Ane og Tone og Camilla og Majken og Else og alle de andre fine menneskene i livet mitt. Og det at bandet selv er fantastisk hyggelige mennesker er jo også et stort pluss.

seks. Musikk generelt. Without music, life would be a mistake.

sju. Sigaretter. Tok test på slutta.no og fant ut at jeg er en stressrøyker. Uten sigaretter hadde jeg ikke fått de vennene jeg har i det lokale livet, jeg hadde vært stressa og angstbarn og ville aldri forlatt huset. Jeg setter pris på de fem minuttene hver time hvor jeg kan kle på meg og gå ut i garasjen og få litt tid til å tenke.

åtte. Skriveblokker og svarte skrivetusjer. Av og til er det fantastisk å sitte på biblioteket, i sengen, på flyplassen eller i sofaen og bare skrive. Skrive om ting som aldri har skjedd og som aldri kommer til å skje, bare for å ha noe å gjøre, for å lette på trykket i hjernen.

ni. Internett. Hvor hadde jeg vært uten internett, hæ? Jeg hadde aldri møtt de beste vennene jeg har, jeg hadde aldri blitt fan av den musikken jeg er fan av og livet hadde vært grusomt. Internett har alt.

ti. Sommer. Sommer er festivaler og sol og frihet og lykke. Sommer er å oppdage ny musikk, å vasse i havet, besøke mormor og lese fjorten bøker på en uke, å drikke iste med isbiter og gå i gatene i Oslo med Synne, å være med de vennene jeg ellers aldri har tid til å være med, det er generelt sett den tiden på året som er best.

12. En spennende/artig historie

2010-11-05T11:33:00.011+01:00

Denne historien skjedde den 11. september 2010. Jeg var nybarbert på hodet, det var signering og minikonsert på Platekompaniet og jeg hadde på forhånd bestemt meg for at hettejakke med hetta oppe, skjerf og solbriller var løsningen. Men når det var sånn en million stykker inne på Platekompaniet så ble det litt varmt... så jeg hadde ikke hette, skjerf og solbriller. Og Tollak begynte selvfølgelig å le da han så meg. Tollak har for vane å gjøre det.

Men ihvertfall, da jeg skulle få skiva signert, kom jeg til enden av bordet der Terje sitter og lener haka på hånda si, ser på meg, smiler og sier "har du vært hos frisøren siden sist?"
og jeg bare "ÅHERREGUD HVORFOR VET DU TING OM HÅRET MITT SERIØST DETTE ER BARE DRITFLAUT KAN IKKE BARE GULVET GI ETTER OG SPISE MEG" dvs "neida, gjorde det selv..." og Børge bare "Ja, det var nu fint." og Terje nikka og jeg bare "HÅKEI, DE SIER JEG ER FIN PÅ HÅRET OKEI OKEI NÅ SKAL JEG GÅ OG TA SELVMORD HADET" dvs "hehe, takk... hadet."
"Sees neste gang!"

good times

SKAMBANKT @ ROCKEFELLER, OSLO 29/10

2010-10-30T16:08:00.007+02:00

Det er liksom noe spesielt ved Rockefeller, trodde jeg. Jeg hadde gledet meg stort, ~~spesielt siden jeg i fjor begynte å grine da jeg leste anmeldelsen~~. Dessverre innfridde ikke forventningene helt, og publikummet var sykt voldelige. Har egentlig ingenting annet å komme med enn at Terje sa "fitte" da et eller annet teknisk med gitaren hans feila. Og, etter Me Sa Nei! annonserte de at de skulle spille Panzersjokk! Jeg hylte automatisk av glede - en glede som varte i tjue sekunder. Det var... ikke veldig bra. Ihvertfall ikke like bra som i fjor. Og de spilte ikke Fritt Fall, de jævlene :@

Da Tollak kom på under encoren, stilte seg opp og kom med riffet på Bak Låste Dører begynte det å snøre seg i brystet på meg, jeg begynte tenke på at dette kan være siste gangen jeg ser de live og hvor fin denne måneden har vært og jeg tenkte "helvete, skal jeg grine nå?" men det gjorde jeg heldigvis ikke. Etterpå var det Stormkast og Min Eliksir og begge to er supre live og det var fint. Så gikk de av og da Sleggefett666 kom på scenen for å rydde holdt det bare å si navnet hans før han begynte le og spørre hvilken av setlistene jeg ville ha.

Intro, Mantra, Skambankt!, Slukk Meg, Vår Bør, Amnesti, Dynasti, Løgnprofitør, Malin, Kaos så Inferno, Me sa Nei!, Panzersjokk!, Født på Ny, Tyster, O Dessverre, Bak Låste Dører, Stormkast #1 og Min Eliksir.

10 ting du vil gjøre før du dør.

2010-10-27T15:25:00.004+02:00

1. Gi ut en bok.
2. Bade naken.
3. Fullføre utdanningen min og gå på Skrivekunstakademiet i Bergen.
4. Stå fremst på Seigmen.
5. Jobbe som konsertanmelder/fotograf
~~6. Se alle sesongene av Supernatural~~
7. Ri på en kamel.
8. Få klem av Aksel Hennie, Axl Rose, Jensen Ackles, Neil Patrick Harris, Obama og Nicolai Cleve Broch
9. Bo i California
10. Gå i gatene i Athen.

tonight's gonna be a good, good night

2010-10-25T12:38:00.001+02:00

Jeg lå i skje med Anette, vi så Shrek 1 og 3, spiste brownies til frokost, Mathias rapte tostemt, diskuterte lenge om vi skulle dra til Ørsta eller ikke, spiste pizza og nachos, ditchet Ørsta i forhold til bursdagsfest der vi danset og slåss og spiste kake og muffins, sang introduksjonene på Kontroll på Kontinentet og etter at jeg hadde vært på do kom Anette opp trappa og sa "du, han Hans Panzer lure på koffor vi ikkje va på Rust...", og vi gikk hjem og jeg ble vekket av at en katt klatret på meg, før jeg gikk og la meg i samme seng som Anette igjen. Og det var faen så fint.

SKAMBANKT @ VEGA, ÅLESUND 22/10

2010-10-24T13:25:00.002+02:00

Klokken forsinket ankom jeg Ålesund og fant Anette og faren hennes på Utstillingsplassen, ble kjørt hjem til moren og spiste pasta før vi gikk til Tor Olav med Mathias og en ginger. Der møtte vi Linda og Joanna og en fyr til og spiste is og hørte på kvalitetsmusikk. Det hendte også en del mellom oss og Hans Panzer på twitter, noe som endte med at da vi gikk ut av døra hadde Tor med seg en plakat som det sto "SEXYLUBBEN" på.

Nede på Vega var vi like kule som vanlig, og ventet ved gjerdet i tre timer. Idar Supermann gikk forbi og sa "Her var du igjen?" til meg og lo, kjempekult. Etterpå kom han bort og spurte hvor jeg egentlig var fra og håndhilste og spurte om vi var klare for nach.

Skambankt gikk på og det var det vanlige. Skubbing, bli most, synge, hoppe og samtidig prøve å ta bilder midt oppe i all kaoset. Det var like herlig som vanlig, om ikke mer, for det var sykt intimt. Samme setlisten som i Ås, altså skippet de Bak Låste Dører (ffffffffffffffffffffffffffffffffu!). Både Terje, Hans og Tollak skulle ut og klatre blant publikum og Mathias bestemte seg for å slikke på armen til Terje, noe Terje sikkert satte svært stor pris på. Under Stormkast #1 brukte Terje store deler av sangen på å se på oss og vise at "hey, jeg kan teksten!", og under Min Eliksir klarte han det nesten - men bare nesten.

Men #sexylubben ja. Vi hadde på forhånd blitt enige om at Tor skulle dra det fram under soloen i Dynasti, noe Tor husket. Den første som la merke til det var Terje, deretter Tollak og Børge, så Terje måtte gå fram til Hans og pekte i Tors retning. Også lo vi alle svært godt. Svært, svært godt.

Etterpå måtte vi skuffe Superbiff med at vi skulle dessverre hjem til Tor og se Terkel i Knipe og der sovna vi.

SKAMBANKT @ UKA I ÅS, 16/10

2010-10-17T15:17:00.003+02:00

Mitt omtåkete jeg sto opp klokka tre denne vakre lørdagen og spiste paracet før jeg dro til Ski og møtte Anette. Der gjorde vi masse interessante ting som å gå i butikker og oppføre oss som helt normale mennesker på Peppes, før vi tok toget til Ås og hang på togstasjonen en liten stund mens vi leste avis og kaptein Sabeltann.

Så gikk vi til dit vi skulle. Det var kaldt og da vi kom fram fikk vi beskjed om å vente litt for mannen hadde ikke flere skilt igjen. Skilt. Også kom Sarah og pappan hennes og pappan hennes slo en liten spøk om hvor sliten jeg var på Slottsfjell... Så vidt jeg husker sto jeg og røykte og pratet masse dritt mens jeg tok meg på knærne fordi jeg ikke klarte å stå. Ja, jeg gir verdens beste førsteinntrykk.

Ane ♥

Etter det var det revyhelvette en jævla god stund før vi sprang inn og kapret oss plassen midt foran på Ryan Leslie. Under encoren fikk vi melding fra Susi om at Skambankt skulle ikke spille der, men i en annen sal. Herregud, holdt på å drite på meg, men de hadde heldigvis ikke åpnet dørene til Festsalen ennå. Ved døra møtte vi forresten en Ingvild og en Andrea fra Stavanger som også var mindreårige og som også hadde sett Skambankt 14-15 ganger og jeg følte meg brått veldig normal.

Ihvertfall så åpnet de dørene etter å ha diskutert med en del fulle folk og vi falt inn og sprang og havnet på første rad, midt foran (hvilken jævla fuckings overraskelse), og det tok bare fem minutter før Skambankt gikk på. FINT.

Terje skulle bevise noe, og det var at folk skrek "JAAA" uansett hvilken sang de spilte, men denne sangen skrek folk alltid "JAAAAA!" på. Deretter annonserte han at de skulle spille en cover, Krabbeklo og jeg bare "JAAA!" for det hadde jo vært sykt fett. Men det gjorde de ikke, og jeg ble skuffet. Tenk å lure oss sånn da :@

De spilte heller ikke Bak Låste Dører, men Født på Ny og jeg innså at jeg egentlig ikke liker den så veldig godt, og ble furt for at de ikke spiller Bak Låste Dører. Det burde vært en lov mot å ikke spille Bak Låste Dører (jeg har altså hørt den... to ganger... MEN LIKEVEL!)

Etter konserten spurte jeg herr Supermann veldig pent om setlist og han LO av meg? (det var ikke fordi jeg så på han og brølte SETLIST????, neida) men ga meg en likevel. Deretter snakket vi litt med Susi og Linda også vandret vi ut og jeg ble hentet og da jeg gikk på bensinstasjonen for å kjøpe vann utbrøt mannen bak disken "Skambankt!" og jeg fikk supernoia i tre sekunder før jeg innså at jeg hadde på meg t-skjorte.

Det var bra, men ikke best. Jeg var jo tross alt litt dårlig... Og i dag går jeg rundt og får hosteanfall hvert tredje minutt og klarer ikke ta meg selv på kneet fordi det er så jævlig vondt (skulle tatt bilde... men jeg gidder ikke barbere det.) og det er vondt å ta på området mellom navelen og fitta. Unnskyld meg mens jeg dør.

Intro, Mantra, Skambankt!, Slukk Meg, Amnesti, Dynasti, Fritt Fall, Løgnprofitør, Malin, Kaos, Så Inferno, Me Sa Nei!, O Dessverre, Tyster, Stormkast #1, Født På Ny, KKK! og Min Eliksir.

for eg har skjønt at det e tungt å vær deg nå

2010-10-15T17:23:00.001+02:00

Våkne vil dø herregud gå ned lese avisen ta paracet gå og legge seg igjen og oppdage tidenes hodepine vil at noen skal synge soft kitty våkne halv 12 av melding fra helsesøster vil dø vil seriøst dø herregud hvor vondt er det mulig å ha i kroppen herregud hodepine herregud småkvalm har lyst på taco og sjokolade og vil at noen skal synge soft kitty og hodepine sa jeg hodepine herregud dusje herregud hvorfor er det nesten ikke mer varmtvann herregud åh hodepinen gikk over men jeg klarer ikke stå fordi kroppen er utslitt så jeg må sitte på gulvet i ti minutter mens jeg glaner stygt på skapene på badet fordi det er bare deres feil også stå opp og drikke en liter cola og to paracet til frokost og høre bak låste dører og vil at noen skal synge soft kitty og klage på twitter herregud jeg er feilsitert i avisa herregud hva skjer med verden vil ha mer cola og fremdeles sjokolade og vil at noen skal synge soft kitty og herregud herregud herregud vil dø vil dø vil dø vil dø herreguuuud, jeg skal på konsert i morra.

Drep meg.

dette her er en jævla god overskrift

2010-10-14T20:22:00.000+02:00

Nei. Nei. Nei. Bare Nei. Nei med stor N. Alt er bare Nei. Fy faen hvor Nei det er akkurat nå. Nei. Nei.

NEI
Mamma har smittet meg med en form for sykdom og nå merker jeg den veldige deilige "åherregud jeg har så vondt i skuldrene, korsryggen og halsen og hodet" som vanligvis pleier vare i fire dager.

Dette merket jeg i dag.
Skambankt skal jeg se på lørdag.

NEI. Jeg har gledet meg en veldig god stund til dette. Til å se Skambankt et sted hvor jeg ikke må ta helvetesbusser og tog og fly og alt i alt er veien hjem på maks 40 minutter. Dessuten er det den 15. konserten. Den 15! Det er jo et jævla jubileum. Herregud. Skal jeg stå der og ha feber og hoste og smitte alle rundt meg og dø og generelt sett hate verden for at den gjør dette mot meg? HERREGUD. NEI.

Ja, jeg tar sorgene på forskudd. Nå skal jeg knaske paracet og avlyse alle avtaler i morra, dvs engelsktimen, helsesøstertimen og geografiprøven og bare begrave meg i sengen og dø. HVORFOR GJØR LIVET SLIKT MOT MEG????

PS: I morgen skjer det noe svært spennende. Jeg håper det ikke driter meg ut altfor mye, men jeg antar det kommer til å gjøre det. DEN SOM LEVER FÅR SE

KVELERTAK @ SUB SCENE, OSLO 11/10

2010-10-12T22:08:00.003+02:00

Satan som jeg har savnet dette bandet. Pakka med fjortiser, ingen særlig moshpit, men likevel et forferdelig bra band som jeg skal se igjen.

Setlist: Fossegrim, Sjøhyenar, Blodtørst (som de dedikerte til en liten gutt. aww), Offernatt, Ulvetid, Sultans of Satan, Mjød, Nekroskop, Ordsmedar av Rang og Utrydd Dei Svake.

AND NOW MY DAYS ARE BACK TO BEING SWELL

2010-10-06T21:25:00.001+02:00

Jeg følte liksom at jeg måtte blogge, men ting i Trondheim er så fint at det ikke går å sette ord på det.

SKAMBANKT @ BYSCENEN, TRONDHEIM 2/10

2010-10-03T02:00:00.009+02:00

Først sto vi i et par timer og ventet i evigheter for å se Kaizers, så Kaizers og litt fyrverkeri før vi gikk bort på Byscenen. Jeg var kvalm, frøys og sliten og hadde på forhånd egentlig bestemt meg for å bare se fram til Fritt Fall før jeg gikk på galleriet. Jeg endret mening da det viste seg at Trondheimspublikummet bråkte så mye at vi knapt hørte Intro. Det var et gira publikum og et gira band - rimelig sjokkert pga det egentlig, Terje hadde jo gjort fire konserter på tre dager.

Samme setlist som i Bergen, og Terje har fremdeles ikke forstått at det er "Her har du hånda mi!" og ikke "Oooooooh HÅNDA MI" i Amnesti. Men men, kan jo ikke kreve alt heller. Under Fritt Fall var det ikke fullt så følsomt som i Bergen og alle i Trondheim kunne jo teksten, så det var veldig fint. Terje hadde litt mellomsnakk etterpå, og jeg innså at det har gått tre år og jeg har fremdeles problemer med å forstå hva han sier. Berlin var mest mosh og lite synging (jeg var sannsynligvis en av de få som kunne teksten). På dette tidspunktet hadde jeg følelsen av at hofta mi kom til å bli knust. Alle i bandet klatra på høytalerne under Malin, trodde faktisk Hans skulle stagedive, men han lot være, sikkert fordi Terje kutta sangen før soloen. Født på Ny var amazing, Kaos Så Inferno dritbra og vi telte ikke ned i Me Sa Nei! Usikker på hvorfor

Holdt selvfølgelig på å grine under Tyster, men fant ut at det gadd jeg ikke og hadde det bare kewz i stedet. Som vi alle vet så har Terje problemer med teksten under Stormkast, og jeg har på en eller annen måte greid å kopiere det som er feil, så han ga meg et blikk som tydelig sa "E DU SIKKER PÅ DET?!" og jeg trakk på skuldrene, han ristet på hodet og smilte - som om jeg er skyldig i at han har fucka opp hjernen min. Etterpå gjorde han det riktig og pekte på meg med et sinnsykt flir og jeg ble litt satt ut.

Encore var fantastiske Bak Låste Dører. Hele publikum var fremdeles med. Gåsehud herifra til helvete. KKK! var grei nok, jeg har tydeligvis begynt å synge det som egentlig er bokmål på jærsk i stedet. Lurer på hvorfor... Siste sang var Min Eliksir, og der sang Terje feil. Spontan reaksjon? Snu seg og se på meg og Anette, som ristet på hodet. Han skar en grimase, også lo vi godt.

Etterpå ble det litt prat med Kristoffer og Lars, jeg sanket opp en setlist fra supportbandet og kjøpte Hardt Regn-vinylen før jeg ble hentet i taxi av bror og sovnet praktisk talt med en gang.

SKAMBANKT @ OLE BULL SCENE, BERGEN 30/9

2010-10-01T01:39:00.001+02:00

Jeg ankom Gardermoen sånn… tre timer for tidlig, men det var ok da jeg møtte Tone. Mens vi satt der ble fly på fly kansellert, og jeg fikk en smålig antydning til panikk.

Flyet var overhodet ikke forsinket eller kansellert og jeg var på Bryggen hos Anette og pappa Håvard kvart over seks. Vi gikk deretter på Dolly Dimples hvor Charlotte stakk turen innom for å vise tatovering, dro, så kom Pernille, før to bandmedlemmer kom travende inn og vi fikk det svært så travelt med å betale og komme oss ut derifra. (Av alle resturanter i Bergen, måtte de dukke opp på den vi var på…) Etter litt køing (vi var faktisk ikke først!) slapp vi inn, ventet og tilslutt kom det etterlengtede bandet på.

Introtapen var, av alle, Intro, og vi forventet oss Nok Et Offer etterpå, men de satte i gang med Mantra, fortsatte med Skambankt, Slukk Meg, Amnesti (”ooooooooh hånda mi”)og Dynasti før Terje sa de skulle spille en sang de ikke hadde spilt på en stund, men hadde gitt etter for litt press, og publikum jublet, Terje dro en vits, så spilte de Fritt Fall. Jeg trodde jeg skulle gråte, men det gjorde jeg ikke. Publikum var ikke helt som forventet og det var ikke kommet helt i gang.

Deretter Berlin, Malin og Født på Ny hvor Anette var like ved å tute, Kaos, Så Inferno, Me Sa Nei!, Tyster, O Dessverre, Stormkast #1 og de gikk av for første gang.

Hans hadde fått ny gitar og Terje hadde fått ny mikrofon. I denne mikrofonen satte han fast skjegget sitt. Ofte. Det var svært så underholdende å se på.

foto av Anette som nå nylig slikket innsiden av en potetgullpose

Men jo. Encoren. Tollak kom på og spilte riffet til Bak Låste Dører. Det var… helt fantastisk. Jeg fikk antydninger til frysninger, noe jeg anser som godt gjort ettersom det var. Så. Varmt. Gitarpedalen til Terje fikk dessverre en kortslutning siden det var så ”mørkt” og ”me ska jo ikke gjøre sånne sanger”, så de kjørte på med KKK!. Fint.

Og den perfekte avslutningen var da Terje sa at de skulle spille en sang de ikke hadde spilt på lenge, men de hadde funnet ut at det var dumt. Og jeg snudde meg til Anette og sa ”Min Eliksir?!” og ja for faen. JA FOR FAEN. Ble faktisk mer gira av den enn av Bak Låste Dører og Fritt Fall.

Nå sitter jeg på hotellet. Skal opp om fem timer. Blir nok spennende.

kjære vakre blogglesere

2010-09-08T22:23:00.003+02:00

DET VAR EN GANG at jeg hadde lesetest på skolen. Det var et utdrag fra en bok i den og vi måtte svare på spørsmål vel dere vet hvordan lesetester funker. Ihvertfall, hovedpersonen sitter i et hus og mimrer om gamle dager og forteller om hvordan faren og moren møttes. Faren hadde satt penger på en handelsbåt som forsvant på havet og ble så deprimert at han gikk seg en tur (vel, jeg husker ikke helt, han gikk et sted hvertfall) og der møtte han en mann/dame som hadde blitt ranet, så faren var snill og ga kappen/jakken sin til personen som hadde blitt ranet. Personen sa at han ville få lykke i livet og faren gikk videre og møtte moren.

Også giftet moren og faren seg og skipet hadde ikke forlist likevel så faren ble rik og da ungen var liten pleide hun å gjemme seg i skjørtene til moren mens moren kokte urter til nabokjerringene. Og huset var fint. Også forfalt det og historien sluttet der

HVA HETER DEN BOKA

ELSE; JEG FANT DET IKKE PÅ, DEN HETER MITT NAVN ER CORIANDER

SKAMBANKT @ GRANITTROCK 4/9

2010-09-05T16:32:00.004+02:00

Dagen startet med at jeg møtte Synne på Oslo S, og ettersom jeg hadde glemt Eliksir som jeg skulle ha signert bestemte jeg meg for at jeg skulle få signert en boks med iste. Så jeg kjøpte en og en halv liter iste, skyr og lypsyl og sjokolade og i det store og det hele ting jeg ikke trengte for oppimot 100 kroner.

Vi møtte Anette og Zeljka igjen, trasket opp mot Big Dipper hvor vi drakk all isteen (.______________.), kjøpte hver vår vinyl (for min del skulle jeg kjøpe for Linda, var bare 1 per pers.....................punktum), gikk ut igjen og tittet litt på denne vinylen (veldig fin), og satt der i... en halvtime. Synne gikk etterhvert og jeg og Anette gikk inn igjen, fikk signert platene og vekslet to ord med bandet. Ah, hvilken fantastisk opplevelse. Følte meg ikke som tilbakestående sau. ♥♥♥♥

Børge: "Skal dere se oss i kveld da?"
Jeg: "Nei." (Vi dro til Oslo kun for å få fire signaturer på en pappbit, hva trodde du)
Tollak, leende: "Ja, dere har vel sett oss så mange ganger nå, begynner vel å bli lei. Det er jo det samme hele tiden."
Jeg og Anette: "He-he."

Kan godt ha vært det pinligste øyeblikket i mitt liv.

(Glemte å få isteboksen signert.)

Ihvertfall, vi turet hjem til Zeljka, hvor vi hørte B-siden av vinylen og leste tekster og sånn, før vi dro til Grorud og møtte Camilla og Daniela og etterhvert Tone. Etter tre timer venting, inkludert at jeg gjespet meg i hjel under Valkyrien Allstars og hardcore frysing, allsang på Sheena is a Punk Rocker og at vi møtte to jenter vi møtte i Moss i oktober... ("Hei, var du også i Moss?" ... "Ja, du trodde jeg var 12" ... kanskje Anette har rett i at jeg burde slutte å si ting jeg tenker jeg burde si), kom Skambankt på.

Det var jo ikke... fantastisk. Det virket som om de var veldig slitne, og jeg klandrer dem ikke (Tromsø-Stavanger-Oslo på tre dager?).

- Det var circlepit under Malin. Under Malin.
- De spilte KKK!!!
Terje sa "Nå vet dere hva vi heter, hva heter dere?"
Anette: "ANETTE!!!"
Jeg: "LILY!!!"
- Jeg oppdaget jeg allerede kan teksten på Kaos, Så Inferno... før platen er sluppet...

Men det var uansett kjempekoselig å treffe Camilla, Anette og Daniela igjen! Festivalsommeren begynte jo for tre måneder siden med akkurat de og selv om jeg syns konserten ikke var AWESOME så var det fint.

(var kos å treffe Tone, Johanne og 12-åringen også. Husker ikke hva hun heter, men hun er ikke 12. Tror jeg.)

DATAROCK @ GRANITTROCK 4/9

2010-09-05T14:59:00.001+02:00

"DATAROCK ER SEXY!"
Tarjei: "Tusen takk! Det var veldig snilt sagt!"

VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD

2010-09-02T20:24:00.001+02:00

VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD VEGARD

let me touch your soul or let me go

2010-08-26T14:18:00.001+02:00

Det er en vanlig misforståelse at det at du har vært alvorlig psykisk syk før i tiden betyr at det sekundet du viser tegn på å være ikke frisk lenger er du falt inn i gamle vaner og trenger hjelp for å komme deg ut. Det er ingen som skjønner det at du kan dette, du vet nøyaktig hva du skal gjøre, og at du har nok fornuft nå til å hjelpe deg selv. Du trenger ikke å bli ringt opp en gang i timen, du trenger ikke bli fortalt at du ikke må gjøre noe dumt, alt du trenger er å være inntullet i favorittpleddet ditt med en røyk mens du hoster ut lungene dine og hører på Ljungblut. Du vil helst snakke om normale ting, være normal og late som om det går bra, for det sekundet det ikke gjør det vil alle kaste seg over deg og mose deg i bekymringinger.

Og det er det som er mest slitsomt av alt, det er det som trigger mest, det at alle tror du er dårlig igjen, det får deg til å tro at du faktisk er det.

gallows @ garage oslo 22/7

2010-08-23T16:48:00.001+02:00

Etter en liten panisk hendelse på bussholdeplassen da jeg greide glemme mobilen (on fire med det der å glemme ting for tiden, altså) dro jeg til Oslo, møtte Anette og virret litt rundt før vi møtte Truls og en venn av han, slo oss ned og ventet. Hadde dette vært skmbnkt hadde vi jo selvfølgelig ikke sittet ute hele tiden, var utrolig deilig å være litt care. Henriette kom også og vi satt der og pratet om mennesker Anette ikke kjenner, før vi gikk ned og så supporten. Det må ha vært det lameste publikummet jeg noensinne har sett. Vi tok en pils i bakgården, snakket med randoms og tilslutt gikk vi ned igjen og oppdaget denne Asbjørn fra Lydverket i trappa og ble skikkelig starstruck. Vent, nei.

Vi fikk ganske bra plass på tredje rad, også kom bandet på og jeg tenkte, vel. Dette liker jeg. Jeg sto rett og slett og bare gliste under hele konserten. Vokalisten hoppet ut blant publikum og tok et par-tre sanger der, circlepit og skikkelig moshpit (jeg har så vondt, dere aner ikke), "Excuse me, I have to throw up... .... ... No, I'm okay now" folk hang bokstavelig talt i taket, og det var så sykt sykt sykt sykt god stemning. "If somebody falls over you obviously pick 'em up, we're not a fucking metal band". På slutten sa vakta til de guttene foran meg "nå er det vel på tide at dere hopper litt", og guida de fram på scenen for at de skulle stagedive. Det var bare intenst bra. Og den ene gitaristen hadde foten sin på gjerdet inntil puppen min ♥♥♥

Etterpå fant jeg og Anette ut at det var lurt å kle av seg mens vi ventet på at mannen skulle hente jakker og vesker fra garderoben. Jeg sto der i bare bh og helte et glass vann over hodet mitt, noe mannen sa "åja! WOHOOO" til.

Så, dere vet. Kommer Gallows tilbake til Norge (noe de lovte) drar jeg igjen. Garage var også super super super fint! Klarer ikke formulere meg ordentlig nå. Det var bare forferdelig bra.

skambankt @ kartfestivalen 20/7

2010-08-21T15:59:00.000+02:00

"I dag er en veldig bra dag. I dag skal jeg se Skambankt for tiende gang," sa jeg til narkisen på busstoppet. Og ja, det var en veldig bra dag. Jeg klarte ikke slutte smile. Selv ikke da jeg satt på bussen og oppdaget at jeg hadde glemt billetten ble jeg sur eller fikk panikk - og det ordnet seg jo. Snilleste Eva sa det var greit så lenge jeg viste emailreservasjonen på mobilen (elsker ny teknologi). Og det pissregnet ganske kraftig, også.

Vi ankom Gvarv og vorset i noe som enten var en offentlig eller privat hage mens vi spilte kort og ble enige om at det er dette vi kommer til å huske fra i sommer, alle de gangene vi satt på gresset og spilte vri åtter. Etter det kjøpte vi store mengder kjeks og valset rett inn på festivalområdet, slo oss ned og etterhvert kom Linda og Susi også og det var kos.

Et av dagens store høydepunkt var selvfølgelig ...and her name was Frank! De var blitt tre flere siden sist og dessuten mye bedre, tror jeg. Setliste ble stjålet og signert med hjerter, bare synd at det pissregnet og de var skrevet med tusj så jeg kan kun se hva de siste sangene het, nemlig ladies man og so hot, so good. Sistnevnte er tydeligvis hiten deres.

Så ble jeg beruset og Anette ble jævlig full (alkohol og feber er kjempelurt), mens Ellen var edru og gira og vi danset litt rart til "fiolinhelvette" og til slutt begynte lydprøven og nevnte fulle jente brølte på Børge. Men så kom introtapen til Dynasti og jeg glemte jeg hadde skittvondt i underlivet og tok av. Selv om Terje begynte synge på andre vers der første vers er. Under Skambankt! klarte vi faktisk å rope rett på slutten, that's a first.

HER ER SETLISTEN SIDEN FOLK SPØR OM/GOOGLER DEN HELE TIDEN: Dynasti, Skambankt!, Løgnprofitør, Malin, Mantra, Vår Bør, Alarm!, Trygge Rammer, Stormkast #1, Tanker om Marit, Sokk Meg, O Dessverre.

Så, under Malin begynte jeg å se meg rundt i publikum, ettersom den og Mantra er de største "hitene" deres, og oppdaget noe artig: Ingen sang. Bare vi. Ehe. Jaddå. Og etter Vår Bør så jeg Terje nikke til Børge og fikk iskald panikk fordi trommeintroen til Alarm! kom. "Nei, ikke faen," tenkte jeg. Så gjorde de en kul greie med masse lyd på scenen og masse lyd blant publikum og starta sangen. Trodde nesten jeg skulle dø da han kom mot oss, men oppdaget så at han ikke så på meg, men på Anette og kjente panikken gli over i skadefro. Og Anette klarte det jo veldig fint, trass i feber og alkohol!

Andre ting som var artig: Under Trygge Rammer når man skal klappe så Terje på oss og vi klappet, han smilte, samme skjedde under Sokk Meg når han krysser fingrene, og han glemte første strofe i O Dessverre. Det var litt kjipt at lyden var sprekt men... det regna jo. Publikum som ikke kunne tekster var uansett i godt humør og god stemning!

Det var forresten en bra setlist selv om de godt kunne spilt Tyster fordi det var pga den jeg ble opptatt av de live og noen flere gamle sanger bla bla. Kameraet mitt lå i veska i merchboden fordi for det første tenkte jeg at jeg ikke ville ha den liggende i regnet foran scenen og for det andre så har det kameraet vært igjennom ganske mye asfalt og antibac og regn på tre måneder så jeg tenkte jeg skulle spare det litt. Og det var sykt digg å hoppe uten å bekymre seg over om at man kanskje dasket kameraet i gjerdet. Apropos gjerdet: jeg har et blåmerke forma som et hjerte på kneet. ♥

Så ble vi sittende mens vi hørte på Bigbang og snakket med studenter fra Bø, gikk på en bensinstasjon og kjøpte mat, og til slutt på bussholdeplassen. Der kom det en buss til Notodden og den var gratis, så vi vandret på. Den spilte høy countrymusikk. Midt på natten. Også hadde den kosedyr og jeg har sett for mye Supernatural til at det var helt okei, men vi trengte bare vente i Notodden i ti minutter før bussen til Oslo kom. Jeg sovnet i en sykt ubehagelig stilling og da jeg våknet tenkte jeg "vel, nå har jeg litt tid å våkne på - hei, der er Operaen". Pappa hentet meg og på veien hjem hørte vi på P3, som spilte Amnesti. Det var fint. En veldig bra dag.

i have your fitt and a nice fitt it is

2010-08-05T18:26:00.002+02:00

SE SÅ LANGT HÅR JEG HAR FÅTT!!! lolwat. Har vært i Oslo på bhshopping i dag med fineste, fineste Synne som jeg ikke har sett på flere måneder. Vi satt ganske lenge og pratet skit mens vi ble halvveis drept av en måke. Fin Synne. Stygg måke.

malakoff rockfestival 23-24. juli

2010-08-03T15:22:00.002+02:00

Det hele startet med å dra til Ålesund sammen med Ellen om morgenen den 22. Vi møtte Anette på Utstillingsplassen og ble med henne hjem hvor vi spiste pizza og jeg kokte tomatsuppe. Mer detaljert om det kan dere lese her.

Senere på dagen dro vi til Olden og besteforeldrene hennes, hvor vi ble spilt trekkspill for og dyttet i masse mat.

fin Ellen

Første band på fredag var naturligvis Johnossi, som jeg har hatt lyst til å se en stund nå. Det var en grei konsert, enten kunne jeg sangene eller så hadde jeg aldri hørt de før, og den eneste sangen jeg savna var Summerbreeze, men jeg tror ikke den hadde funka heller, så det gikk greit. Det var et noe tamt publikum, og det store, store minuset var at bassen var helt fucked. Det var altfor altfor høy bass, og når man er et tomannsband uten bassist var det hele ganske mystisk og fælt. John klarte dessuten ikke å synge Man Must Dance særlig bra, men publikum hjalp jo til litt (mye). Også møtte jeg en trivelig fyr som tok ut øreproppen min for å brøle "E! SÅ! DEH! PÅ! KAIZERS! I! BERGEN!". Mhm... Men Johnossi gjorde det beste ut av det, mtp at de faktisk er bare to personer.

og John bare "pust pust pust" og Ossi bare "AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAH JAG FÖDE-" vent hva faen

mine framtidige ektemenn. nei.

"VI ÄR JOHNOSSI FRÅN SVEEEEEERIGE"

Under Thomas Dybdahl ble vi sittende og spille vri åtter med ~~nevnte tilbakestående fyr~~ Mathias, og to av venninnene til Anette som jeg dessverre ikke husker navnet på. Vi snek oss så inn på campen hvor vi møtte en trivelig fyr som ga oss øl og deretter skjente på vennene til Mathias og sa at de ikke delte ut alkohol til hvem som helst.

Anette og Gert-Jo.

Etterpå gikk vi til Cumshots for å bli varme, men Anette endte opp med å bli halvveis drept og jeg var brått på andre rad, så vi ga oss før de var ferdige, og gikk heller og køet til Bigbang på den andre scenen. Der beit Mathias meg ganske hardt i armen. Takk Mathias. Jeg gikk også under Bigbang fordi jeg syns det var litt for kjedelig egentlig, og ble sittende på en stor trådsnelle sammen med Mathias som beit meg en gang til.

Under bussturen hjem ble jeg dessverre angrepet av en dritafull fjortisjente som spurte om jeg var kald og om hun skulle skru på vifta.
"det er kald luft," sa jeg.
"EEE SKRUR PÅ HER FOR DEH EEE" sa hun, falt over meg og skrudde på.
"DET ER KALD LUFT!"
jesus

På lørdag var det jo kun ett band vi skulle se, men vi ble enige om å ikke køe så innmari lenge, så vi satt på gresset foran inngangen og greide drikke oss fulle på gratis rødvin. Kos. Så gikk vi for å køe i femtiden, men fant ut det var for tidlig, så gikk på Rema 1000 for å kjøpe cola i stedet... kan nevnes at jeg og Anette sloss om den siste colaen en stund og falt på gulvet med latterkrampe Ja. Nei. Altså. Ja, det var fire til igjen, tydeligvis. Jeg spiste dermed nesten en hel pose Elias-chips og ble noenlunde edru. Det ble ikke Anette.

Jeg møtte denne fyren i do-kø dagen før og jeg spurte hvorfor han hadde tatovert 1954 på hendene og han bare "1954 er djevelens år for da ble morra mi født" og jeg bare "ok" og han bare "ja, ho fødte en som meg, ho burde brenne i helvete"

Heidi drikker vin gjennom øret på Nav.

Gratis rødvin-mennesker

Vi så deretter et kjekt band ved navn Svelekameratene. dvs, jeg har aldri hørt noe så grusomt i hele mitt liv og lurte på om jeg hadde lov til å kjefte opp alle publikummerne som kom for å se de. Jeg lurte også på hva som var galt med de tidligere på dagen, da de sto og skrek på John Olav Nilsen. Under Sivert Høyem på den hovedscenen fant vi ut at det ikke var Johnossi som var tilbakestående, det var virkelig noe grusomt feil med bassen. Det ristet i gjerdet på amfiscenen vi satt ved.

Anette er full og trøtt.

Her er fyren som bet meg tre ganger og tørket meg under nesa. Sjarmør.

Så kom Djerv, hvor frøken Animal Alpha stagedivet rett på meg og Anette, de to på første rad som sto og bare "eh, ka i helvete"

Og endelig, etter en god del venting og pinlige situasjoner kom Skmbnkt på. Det kan dere lese mer om under, evt her om dere ikke klarer å scrolle.

Men takk til besteforeldrene til Anette for at vi fikk lov til å bo der, og Anette, Mathias, Øyvind, Annie, Heidi og Ellen og alle dere andre for fint konsertselskap. Som Camilla sa: "Världens bästa band har naturligtvis även världens bästa fans."